Forsvar folkeretten gratulerer Navanethem «Navi» Pillay med Nobels fredspris 2026. Prisen er høyst fortjent, og er særlig viktig i en tid da den internasjonale rettsorden og de internasjonale domstolene er under kraftig angrep fra flere stater.
Tildelingen anerkjenner et livslangt arbeid for menneskerettigheter og rettslig ansvarliggjøring for alvorlige brudd på folkeretten. Det er ikke bare en anerkjennelse av Pillays innsats, men også en påminnelse om at respekt for folkeretten, menneskerettighetene og internasjonale domstoler er avgjørende for fred, sikkerhet og rettferdighet i verden.
Prisen aktualiserer også spørsmålet som går til kjernen av dagens internasjonale rettsorden: Hva er folkeretten verdt dersom brudd på den ikke møtes med konsekvenser?
Pillay engasjerte seg tidlig som forsvarer for dem som stod opp mot apartheid og har siden vært nært knyttet til utviklingen av internasjonal strafferett og kampen mot straffrihet. Hennes arbeid illustrerer hvilken betydning uavhengige domstoler og internasjonal rett har for beskyttelsen av mennesker mot overgrep og maktmisbruk.
I 1995 ble Pillay oppnevnt av Nelson Mandela som den første fargede kvinnelige dommeren i Sør-Afrikas High Court. Hun har senere vært dommer og president ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR), dommer ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Hun ledet også FNs uavhengige internasjonale granskningskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet fra 2021 til 2025 og ble utnevnt til ad hoc-dommer ved Den internasjonale domstolen (ICJ) i saken Gambia har reist mot Myanmar om brudd på folkemordkonvensjonen.
Nobelkomiteen fremhever at internasjonale domstoler og rettsinstitusjoner står overfor betydelige utfordringer i en tid preget av økende konflikter og kriger. Dette må også sees i sammenheng med at flere stater i utilstrekkelig grad etterlever og håndhever sine folkerettslige forpliktelser.
Pillay uttaler at arbeidet med granskningsrapporten om krigen i Gaza, som ble lagt frem i fjor, kan ha vært en medvirkende årsak til at hun ble tildelt Nobels fredspris. Overfor Associated Press fremhever hun at rapporten om Gaza var hennes siste større oppdrag, og at den konkluderte med at det pågår et folkemord.
I en uttalelse fredag, like etter å ha mottatt nyheten, sier Pillay at hun «dedikerer denne prisen til alle som har overlevd internasjonale forbrytelser, og til dem som arbeider for og forsvarer internasjonal rettferdighet».
I januar 2024 støttet Pillay anmeldelsen som ble inngitt av Forsvar folkeretten og ICJ-Norge (International Commission of Jurists – norsk avdeling) mot tre israelske ledere til norsk påtalemyndighet. Hun oppfordret Norge til å gripe inn og understreket betydningen av at stater tar ansvar når folkeretten brytes.
– Hvis Norge gjør dette, kommer de internasjonale domstolene til å merke seg det. Det er og noe andre land vil merke seg, og vil forsikre folk om at alle land har et ansvar i en situasjon der et land åpenbart bryter internasjonal lov, sa Pillay til NTB den gangen.
Uttalelsen berører kjernen i Norges ansvar som rettsstat og folkerettslig aktør. Den understreker at nasjonale myndigheter har et selvstendig ansvar for å følge opp og håndheve internasjonal rett, og at konsekvent håndheving bidrar til å motvirke straffrihet samt styrke respekten for rettsstatens prinsipper.
Forsvar folkeretten har i en rekke uttalelser og initiativer advart mot manglende oppfølgning fra norske myndigheters side. Den internasjonale domstolen (ICJ) fastslo i juli 2024 at Israels fortsatte tilstedeværelse i det okkuperte palestinske territoriet er ulovlig. Etter at FNs generalforsamling krevde at situasjonen skulle opphøre innen 18. september 2025, har Forsvar folkeretten etterlyst konkrete tiltak fra norske myndigheter for å sikre etterlevelse av Norges folkerettslige forpliktelser.
Forsvar folkeretten understreker viktigheten av at grunnleggende rettigheter ikke reduseres til politiske erklæringer, og at de alvorligste internasjonale forbrytelsene møtes med rettslig ansvar. Donald Trumps reaksjon på tildelingen av Nobels fredspris til Navi Pillay illustrerer nettopp det krevende politiske klimaet som internasjonale rettsinstitusjoner opererer i. Ifølge Reuters kritiserte Trump Nobelkomiteens beslutning kraftig, omtalte den som en skamplett på Norge og uttalte at USA ikke ville glemme beslutningen.
Prisen sender et viktig signal om at rettsstatlige prinsipper, internasjonalt samarbeid og respekt mellom stater må forsvares uavhengig av hvem som utfordrer dem. Vi mener det er på tide at norske myndigheter i større grad imøtegår gjentatte og usaklige angrep på Norge og våre institusjoner, også når slike uttalelser kommer fra ledere i nære allierte land. Respekt for folkeretten, demokratiske institusjoner og domstolenes uavhengighet kan ikke være situasjonsbetinget.
Bare få timer etter at tildelingen til Pillay ble kunngjort, innførte USA nye sanksjoner mot ICC. Forsvar folkeretten forventer at norske myndigheter tar tydelig avstand fra angrepene på domstolen, iverksetter konkrete mottiltak og forsvarer folkeretten i tråd med verdiene årets fredspris hedrer.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.