Ett år etter at FNs generalforsamling krevde at Israel skulle avslutte den ulovlige okkupasjonen av palestinsk territorium, er fristen utløpt uten etterlevelse. Forsvar folkeretten ber regjeringen klargjøre hvilke konkrete tiltak Norge vil iverksette.
Den 24. februar 2026 sendte Forsvar folkeretten et brev til Utenriksdepartementet med spørsmål om hvordan Norge planlegger å følge opp FNs frist for å stanse Israels ulovlige okkupasjon av Palestina nå som den er utløpt. FNs generalforsamlingsresolusjon av 13. september 2024 fastsetter at Israel umiddelbart og senest innen ett år skal opphøre den ulovlige okkupasjonen, samt gi full erstatning til berørte palestinere. Resolusjonen bygger på Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivende uttalelse fra 19. juli 2024, som fastslår at okkupasjonen bryter med tvingende folkerettslige normer (jus cogens).
Den 13. april 2025 sendte Forsvar folkeretten et brev til Utenriksdepartementet med spørsmål om hvordan Norge planlegger å følge opp FNs frist for å stanse Israels ulovlige okkupasjon av Palestina. Denne fristen utløp 13. september 2025, og nå ber Forsvar folkeretten i et nytt brev til utenriksminister Espen Barth Eide om en oppdatert og konkret redegjørelse for hvordan Norge vil oppfylle sine folkerettslige forpliktelser som tredjestat.
Norges oppfølgning må konkretiseres
I UDs svarbrev fra 19. mai 2025, redegjøres det for Norges oppfølging av resolusjonen. Det fremgår der at regjeringen anser ICJs rådgivende uttalelse for å være i samsvar med Norges syn. Samtidig uttales det at det anses krevende å presist fastslå hvilke konkrete rettslige konsekvenser det vil ha dersom fristen fastsatt av Generalforsamlingen ikke overholdes.
Nå mener Forsvar folkeretten at denne situasjonen ikke lenger er hypotetisk. Fristen er utløpt. Den ulovlige situasjonen vedvarer. Da må også Norges oppfølging konkretiseres.
Forsvar folkeretten viser til at ICJs uttalelser, sammenholdt med Generalforsamlingens resolusjon og senere rapportering fra FN-organer og uavhengige kommisjoner, legger til grunn at Israels handlinger utgjør vedvarende folkerettsbrudd, som utløser erga omnes-forpliktelser. Disse forpliktelsene påhviler tredjestater, herunder Norge, både før og etter utløpet av fristen fastsatt av Generalforsamlingen.
Utviklingen etter fristen er forsterkning av okkupasjonen
Omfattende dokumentasjon fra FN-organer, uavhengige folkerettseksperter, journalister og sivilsamfunnsorganisasjoner viser at Israel ikke har etterlevd kravene til Generalforsamlingen. Tvert imot er det iverksatt ytterligere folkerettsstridige tiltak som undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse og muligheten for tostatsløsning.
Den mest nylige utviklingen illustrerer dette.
Det vises bl.a. til vedtak i det israelske sikkerhetskabinettet i februar 2026 som åpner for utvidet israelsk kontroll på Vestbredden og enklere eiendomserverv for israelske borgere på okkupert jord.
FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, har karakterisert utviklingen som «deliberate, incremental steps toward permanent annexation, advanced piece by piece, in broad daylight, and with total impunity».
Forsvar folkeretten mener dette viser at den manglende etterlevelsen av Generalforsamlingens frist ikke bare er passiv unnlatelse, men ledsages av nye tiltak som forstås som ledd i en gradvis og strukturert annektering av okkupert territorium, i strid med de folkerettslige forpliktelser som påhviler en okkupasjonsmakt, og i direkte motstrid til ICJs rådgivende uttalelse av juli 2024 og Generalforsamlingens påfølgende resolusjon.
Ber om konkrete tiltak
I brevet ber Forsvar folkeretten om departementets oppdaterte vurdering av hvordan Norge vil oppfylle sine positive og negative forpliktelser som tredjestat, slik disse følger av:
- ICJs kjennelser av 26. januar, 28. mars og 24. mai 2024,
- ICJs rådgivende uttalelse av 19. juli 2024, og den manglende etterlevelsen av fristen i Generalforsmalingens etterfølgende resolusjon 18. september 2024,
- Genèvekonvensjonene, torturkonvensjonen og folkemordskonvensjonen.
Blant de mest sentrale tiltakene Forsvar folkeretten foreslår er at Norge intervenerer i saken South Africa v. Israel for ICJ. Det vises til at Norge etter folkemordkonvensjonen har en plikt til å forebygge og forhindre folkemord, og at rettslig intervensjon er et legitimt og tilgjengelig virkemiddel.
Videre mener Forsvar folkeretten at Norge, som leder av giverlandsgruppen AHLC, bør bruke sin posisjon til å fremme krav om rettslige og institusjonelle garantier mot gjentakelse i forbindelse med gjenoppbyggingen av Gaza.
På det handelspolitiske området bes det om en vurdering av å suspendere EFTA–Israel-avtalen, med henvisning til Norges plikt til ikke å bidra til å opprettholde en ulovlig situasjon.
Prinsipiell betydning
Forsvar folkeretten fremholder at saken nå har prinsipiell betydning utover Israel og Palestina. Når sentrale rettslige normer og institusjoner svekkes, parallelt med fremveksten av mer autoritære styreformer og økt press på demokratiske strukturer, er det avgjørende at stater som Norge opptrer konsekvent i tråd med folkeretten.
– Å verne om og håndheve folkeretten er ikke bare et rettslig ansvar, men en forutsetning for å ivareta Norges langsiktige sikkerhets- og stabilitetsinteresser, understrekes det i brevet.
Henvendelser kan rettes til: styreleder Bjørn Winquist (481 61 468) eller nestleder Hana Temsamani (986 81 885)
post@forsvarfolkeretten.no