I 2019 lanserte 44 norske jurister/advokater/professorer initiativet Forsvar folkeretten som flere hundre jurister og organisasjoner i ettertid har sluttet seg til. Initiativet er bakgrunnen for dette oppropet som ble vedtatt på Stiftelsesmøte 14. mars 2024.
14. mars 2024
Foreningen arbeider for at norske myndigheter er konsekvente i sin håndheving og etterlevelse av folkeretten, menneskerettigheter og humanitærretten, herunder prinsippet om at land som alvorlig og vedvarende bryter folkeretten, skal møtes med økonomiske og politiske sanksjoner og at krigsforbrytelser skal etterforskes og iretteføres.
Norge tar i dag del i innpå 30 sanksjonsregimer og restriktive tiltak rettet mot land og regioner. Sammenholdt med disse regimene, er det ikke samsvar mellom dem og norske myndigheters reaksjoner overfor Israels brudd på folkeretten, menneskerettighetene og humanitærretten. Mens Israels alvorlige og vedvarende brudd kun kritiseres verbalt, utsettes andre land som bryter internasjonal rett for reaksjoner fra det internasjonale samfunnet gjennom konkrete handlinger og sanksjoner.
På tross av konvensjoner, FN-resolusjoner og fordømmelse fra det internasjonale samfunnet har Israel fortsatt sin undertrykkelse av palestinerne ved blokade og krigføring mot befolkningen på Gazastripen, økt bosettingsvirksomhet og annektering av palestinsk land, samtidig som vedtak i FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale domstolen er neglisjert. Utover FN-organer kommer kritikken fra menneskerettighetsorganisasjoner, humanitære organisasjoner, institusjoner som EU og enkeltland. Også Norge har fremmet kritikk flere ganger. Rapporter fra anerkjente institusjoner og FN-organisasjoner dokumenterer at Israels omfattende menneskerettighetsbrudd mot palestinere er del av et system som utgjør apartheid.
Israel er ikke den eneste staten som bryter folkeretten, humanitærretten og menneskerettighetene. Det spesielle for Israel er at langvarige, alvorlige og systematiske brudd på internasjonal rett som begås overfor palestinere ikke medfører konsekvenser eller ansvarliggjøring.
Israel står i en særstilling når det gjelder reaksjoner fra Vesten. Fraværet av straffereaksjoner på Israels notoriske brudd på og manglende respekt for internasjonal rett fremstår og oppfattes som støtte til en stat som anser seg hevet over de normer som gjelder for beskyttelse av et okkupert folk. Selv etter et stort antall tidligere og pågående brudd på internasjonal rett fortsetter reaksjonene å begrense seg til retorikk og tro på at dialog og samarbeid er løsningen. Signaleffekten av Norges og Vestens manglende reaksjoner oppfattes i store deler av verden som uttrykk for en dobbeltmoralsk holdning som hindrer at internasjonal rett blir effektivt rettssystem for håndhevelse av brudd på vårt felles rettssystem.
I mangel av et folkerettslig system sto det internasjonale samfunn i mellomkrigstiden maktesløs overfor staters overgrep mot folkegrupper i en rekke land. I dag har vi en internasjonal akseptert rettsorden med regelverk og organer som verner individer og folkegrupper. Hvis vi ikke er konsekvente i vårt forsvar av denne rettsordenen, vil den undergraves og forvitre.
Vi vil gjenreise respekten for folkeretten. Helt sentralt er at norske myndigheter på alle nivåer og i alle forhold viser vilje og evne til å følge internasjonale rettsnormer uavhengig av hvem som er overtrederen..