Norge har fortsatt ikke bedt Israel om å omgjøre terrorstemplingen

Susan Power fra den palestinske menneskerettsorganisasjonen Al-Haq har måttet flytte kontoret til Irland. De som fortsatt jobber i Palestina, er i stor fare.

Dette forteller Susan Power, jurist og leder av rettsavdelingen ved den palestinske menneskerettsorganisasjonen Al-Haq, til Klassekampen 24. mai.  

I oktober 2021 terrorstemplet Israel seks palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner. Det dreier seg om Union of Palestinian Women’s Committees (UPWC), Addameer, Bisan Center for Research and Development, Al-Haq, Defense for Children International – Palestine (DCI-P) og Union Of Agricultural Work Committees (UAWC). Både UAWC, DCI-P og Al-Haq mottar norsk støtte.

– Israelske myndigheter gjør alt de kan for å knuse det palestinske sivilsamfunnet, sier Susan Power. Den irske juristen leder den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haqs arbeid med folkerettslige spørsmål. I oktober 2021 opplevde Al-Haq, sammen med fem andre palestinske organisasjoner, å bli stemplet som terrororganisasjon av israelske myndigheter.

Vil innføre dødsstraff

– Nå som Israel forbyr og terrorstempler palestinske menneskerettighetsorganisasjoner samtidig som de jobber for å innføre dødsstraff for «terrorister», står vi overfor en dyster ny virkelighet, sier Power.

Israels nasjonalforsamling Knesset behandler for tida en lov som ifølge The Times of Israel vil åpne for dødsstraff for dem som har begått «et nasjonalistisk motivert mord på en israelsk statsborger». Avisa skriver at loven ikke vil kunne brukes mot israelere som dreper palestinere, og at den er målrettet mot «palestinske terrorister».

Høyreekstrem regjering

Statsminister Benjamin Netanyahus regjering er den mest høyreekstreme regjeringen Israel noen gang har hatt. I tillegg til loven om dødsstraff jobber regjeringen med en rettsreform som vil svekke domstolenes makt, og som har blitt møtt med stor motstand innad i Israel.

I de palestinske områdene har situasjonen gått fra vondt til verre i år.

– Over hele Vestbredden er vi nå vitne til en kontinuerlig opptrapping av angrep fra israelske soldater og bosettere, sier Power og viser til at det også er en sterk økning i antall drepte palestinere, i fengslinger uten tiltale (administrativ forvaring), riving av palestinske hus, tvungen fordrivelse og deportering.

For Al-Haqs del har terrorstempelet ført til at kontorene deres på Vestbredden er blitt raidet og stengt.

– På overvåkingsvideoer så vi at soldatene tok selfier og smilte mens de herjet rundt i kontorene våre. Heldigvis var vi i stand til å redde arkivene våre, fordi vi hadde sikkerhetskopier, forteller Power.

En følge av dette er at hun nå jobber fra Irland. Hun forteller at de fleste terrorstemplete palestinske organisasjonene nå har opprettet kontorer i europeiske land for å kunne videreføre drifta.

– De som jobber i Palestina, risikerer lange fengselsstraffer. Noen av de som har vært arrestert, har blitt utsatt for forhørsteknikker som kan karakteriseres som tortur.

Ber Norge reagere

Da Israel terrorstemplet de palestinske sivilsamfunnsorganisasjonene høsten 2021, sa Utenriksdepartementet at Norge ville be Israel om å omgjøre stemplingen dersom de ikke begrunnet den bedre «innen rimelig tid». Klassekampen har gjentatte ganger spurt UD om når de skal komme med en direkte oppfordring til Israel om å droppe terrorstemplingen.

11. mai svarte utenriksminister Anniken Huitfeldt i en e-post at Norge har hatt kontakt med Israel, FN, andre land og sivilsamfunnsaktører angående terrorlistingen.

«Norge har overfor Israel vært tydelig på at beslutningen om å terrorliste de seks frivillige organisasjonene måtte underbygges med tilstrekkelig dokumentasjon. Det materialet vi har mottatt fra Israel, er etter vårt syn ikke tilstrekkelig til å begrunne terrorlistingen. Det har vi formidlet til israelske myndigheter», skriver Huitfeldt.

Les også «Utenriksministeren må fordømme Israels overgrep på palestinske sivilorganisasjoner».

Bekymret for dødsstraff

Hun skriver videre at Norge vil opprettholde støtte til sivilsamfunnet i de okkuperte palestinske områdene, og at Norge også innvilget støtte til Al-Haq i fjor.

I landhøringen av Israel i Menneskerettighetsrådet 9. mai oppfordret Norge Israel til «å sikre at sivilsamfunnet, og særlig menneskerettighetsforsvarere, kan utføre sitt arbeid». Norge tok også opp de pågående rettsreformene og oppfordret Israel til å ratifisere den andre tilleggsprotokollen til FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som handler om å avskaffe dødsstraff.

«Vi har også tatt opp vår bekymring for det konkrete lovforslaget knyttet til dødsstraff med israelske myndigheter», skriver Huitfeldt.

Den internasjonale domstolen

Power kommer med en sterk oppfordring til Norge om å komme med et innspill til Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), der det understrekes at okkupasjonen av de palestinske områdene er ulovlig, og Israel bes om å trekke seg ut.

På spørsmål om hvorvidt Norge vil gjøre dette, svarer Huitfeldt at det vurderes fra sak til sak om Norge skal komme med innspill til ICJ i forbindelse med rådgivende uttalelser.

«Norge bidro med et skriftlig innspill da domstolen avga en rådgivende uttalelse om lovligheten av Israels konstruksjon av en mur på okkuperte palestinske områder i 2004. Vi har til vurdering hvorvidt Norge skal gjøre det også denne gangen.»

Da FNs generalforsamling i desember i fjor ba ICJ om å ta stilling til Israels okkupasjon av palestinske områder, avsto Norge fra å stemme.