Israel og folkeretten

I kristne, Israelvennlige miljøer har man i de senere år festet lit til at en resolusjon fra den såkalte San Remo-konferansen i 1920, der seierherrene i første verdenskrig fordelte byttet fra Det ottomanske riket, skal fungere som en folkerettslig begrunnelse for Israels plan om annektering av Vestbredden.  Den folkerettslige situasjon er imidlertid ikke slik å forstå, skriver advokat Kjell Brygfjeld i Dagsavisen 15. juli som motsvar til innlegg av Reidar Holtet (Dagsavisen 10. juli).

I Dagsavisen den 10 . juli forsøker Reidar Holtet å finne belegg for påstanden om at Israel har folkeretten på sin side når de har annonsert at de vil annektere enda større deler av det okkuperte Palestina. I kristne, Israelvennlige miljøer har man i de senere år festet lit til at en resolusjon fra den såkalte San Remo-konferansen i 1920, der seierherrene i første verdenskrig fordelte byttet fra Det ottomanske riket, skal fungere som en folkerettslig begrunnelse for Israels plan om annektering av Vestbredden. 

Den folkerettslige situasjon er imidlertid ikke slik å forstå. Like lite som Bibelen er San Remo-resolusjonen et skjøte for en bestemt religiøs gruppe på landområder mellom Middelhavet og Jordanelva. Dommer Higgins i Den internasjonale domstolen Haag har forklart situasjonen på denne måten: Fra sikkerhetsråds resolusjon 242 (1967) fram til resolusjon 1515 (2003), har de underliggende elementer vært de samme, Israels rett til å eksistere, til å bli anerkjent, til sikkerhet, og at palestinerne har rett til sitt territorium, til å utøve selvbestemmelse og til å ha sin egen stat. Resolusjon 1515 tilsier at disse langvarige forpliktelser må sikres gjennom forhandlinger (Votum i saken «Legal Consequences of the Construction of a Wall in the Occupied Palestinian Territory»).

FN-resolusjon 242 inneholder flere krav hvorav det sentrale er at Israel skal oppgi territoriene de erobret under Seksdagerskrigen i 1967, blant annet Vestbredden med Jordandalen.

Om resolusjonen fra San Remo-konferansen er det å si at det er korrekt at den blant annet inneholder en politisk intensjon om å skaffe jødene et hjem i det palestinske mandatområdet som ble styrt av britene. Denne resolusjonen har imidlertid ingen folkerettslig status i dag. Uansett inneholder resolusjonen den klare reservasjon at dette ikke skal «…prejudice the civil and religious rights of existing non-Jewish communities in Palestine, or the rights and political status enjoyed by Jews in any other country» (Balfour-erklæringen av 1917). 

Folkeretten er altså tydelig på at den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza er ulovlig. Israelske lederes ønsker om å annektere store deler av Vestbredden f.o.m. juli i år er et klart brudd med internasjonal lov. I artikkelen advarer Holtet om at «Feil påstander om Israel blir ikke riktige om de gjentas gang på gang…». Dette har Holtet helt rett i, og han er også den som synder mest standhaftig mot denne visdommen.

Innlegget til Reidar Holtet i Dagsavisen 10. juli gjengis i sin helhet her:

Feil om Israel

Det er nødvendig med en imøtegåelse av debattinnlegget til Samia Boutakhrit i Dagsavisen 7. juli. Det var fullt av misforståelser og udokumenterte Israel-fiendtlige påstander.

La meg nevne ett eksempel: Hun skriver: «Jordan-dalen har lenge vært på Israels ønskeliste grunnet den fruktbare jorden og rike naturen, samt områdets strategiske plassering.» Hun vet åpenbart ikke at dette området er Israels land etter folkeretten, og har vært det siden Folkeforbundets vedtak i 1922. Det er videreført i FN-paktens artikkel 80.

Etter at området ble ulovlig okkupert av Jordan fra 1948 til 1967, gjenerobret Israel det i 1967. Grensen mellom Jordan og Israel er Jordan-elven, traktatfestet i 1994 mellom de to statene.

Den planlagte såkalte «annektering» er altså ikke en faktisk annektering i ordets egentlige betydning, men bare en stadfestelse av Israels suverenitet over området i henhold til gjeldende folkerett. Mange andre feil i hennes innlegg kunne ha vært nevnt hvis plassen tillot det.

At mange, inklusive debattanten, nå vil presse Israel i dette spørsmålet vitner om kunnskapsløshet og Israel-fiendtlige holdninger. Det bør ikke FN, EU og den norske regjering bidra til.

Feil påstander om Israel blir ikke riktige om de gjentas gang på gang, og historien burde ha lært oss hva slikt kan føre til. Da debattanten viser så liten innsikt i saken, vil jeg foreslå at hun leser seg opp på folkeretten for å unngå slike utidige og feilaktige angrep på Israels rettigheter.

Fakta-sjekk er en god idé.