Forsvar folkeretten advarer mot ny israelsk dødsstrafflov

Under en markering i regi av Palestinakomiteen holdt Forsvar folkeretten ved advokat og styremedlem Uzma Sadaf Bhatti en appell som advarer mot en ny, diskriminerende israelsk lov som åpner for dødsstraff mot palestinere. I appellen beskrev Bhatti loven som en dramatisk eskalering og et brudd med grunnleggende folkerettslige prinsipper.

Uzma Bhatti fra Forsvar folkeretten holdt appell utenfor Utenriksdepartementet mot den nye israelske dødsstraffloven. Foto: Oda Aunan.

Loven ble vedtatt i det israelske parlamentet 30. mars i år og åpner opp for dødsstraff mot palestinere. Loven har fått sterk kritikk fra blant andre Amnesty International, FN og flere europeiske land for å være diskriminerende og i strid med demokratiske prinsipper. Forsvar folkeretten ved advokat og styremedlem Josef Adam Younes har tidligere uttalt at dødsstraffloven inngår i en bredere utvikling der diskriminerende praksis i økende grad blir gjort lovlig gjennom israelsk lovgivning.

To rettssystemer

I appellen la Bhatti vekt på at palestinere og israelske bosettere lever under to ulike rettssystemer i samme territorium. Palestinere stilles for militære domstoler, mens israelske bosettere som begår lovbrudd i de okkuperte områdene i hovedsak behandles av sivile domstoler. Forsvar folkeretten omtaler dette som et todelt og diskriminerende system.

Forsvar folkeretten viser også til at den nye loven, slik den er utformet, gjør dødsstraff til standardreaksjon i militære domstoler for palestinere som dømmes for blant annet “handlinger begått med mål om å benekte staten Israels eksistens», handlinger Israel klassifiserer som terrorisme. Dødsdommen skal kunne fullbyrdes innen 90 dager, med begrensede muligheter for anke og i praksis svært snevre sikkerhetsmekanismer.

– Dette er ikke et spørsmål om sikkerhet, men om et system som forsterker diskriminering og et todelt rettsvesen, sa Bhatti fra talerstolen.

Folkerettslige grenser

Et sentralt folkerettslige poeng er at en okkupasjonsmakt ikke fritt kan omforme straffelovgivningen for den okkuperte befolkningen. Den fjerde Genèvekonvensjonen setter strenge grenser for når dødsstraff kan brukes i okkupert territorium, og forbyr særlig at okkupasjonsmakten innfører nye straffereaksjoner som ikke følger av tidligere gjeldende regler eller nødvendige krigshandlinger.

Forsvar folkeretten viser også til Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse fra juli 2024, der ICJ slo fast at Israels okkupasjon av palestinsk territorium er ulovlig og må opphøre. Domstolen understreket samtidig at tredjeparter har plikter når et folkerettsstridig forhold er fastslått, noe Forsvar folkeretten mener Norge må følge opp tydeligere.

Bhatti trakk også frem at loven ikke gjør unntak for barn. Det ble vist til at palestinske barn allerede behandles i et militært system som organisasjoner som Redd Barna og flere menneskerettighetsaktører lenge har kritisert, blant annet fordi barn kan pågripes om natten, avhøres uten foreldre eller advokat og i noen tilfeller holdes i administrativ forvaring.

Barn og militærdomstoler

Et av de mest alvorlige punktene i appellen er at Israel er det eneste landet som stiller barn for militær domstol, og at dette bare gjelder palestinske barn. Forsvar folkeretten viste til at barn helt ned i 12-årsalderen kan bli fengslet og avhørt uten tilstrekkelig rettssikkerhet, og at den nye dødsstraffloven ikke inneholder egne unntak for mindreårige.

Dette reiser spørsmål etter barnekonvensjonen, som Israel er bundet av. Konvensjonen krever at frihetsberøvelse av barn bare skal brukes som et siste utvei-tiltak og for kortest mulig tid, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. Det at Israel åpner for dødsstraff og militær dømming av barn, står i skarp motsetning til disse prinsippene.

Norske myndigheter må handle

Avslutningsvis ba Bhatti norske myndigheter om å gå fra ord til handling. Hun kritiserte regjeringen for å skjule seg bak generelle uttalelser og mente at Norge, som en stat som sier den støtter folkeretten, må reagere tydeligere når nye lover forsterker ulovlig okkupasjon og diskriminering.

– Vår regjering må slutte å gjemme seg bak tomme uttalelser og ha mot til å handle, oppfordret Bhatti.

Les hele appellen her:

Ff – Appell 17 april 2026 Download