Norge og andre stater må umiddelbart fordømme den folkerettsstridige angrepskrigen mot Iran og handle gjennom FNs generalforsamling når internasjonal fred og sikkerhet nå trues.
Israel har nok en gang, med støtte fra USA, brutt det grunnleggende forbudet mot bruk av makt i artikkel 2 nr. 4 i FN-pakten. Angrepet på Iran mangler folkerettslig grunnlag og utgjør både en aggresjonsforbrytelse og en fredsforbrytelse etter folkeretten.
Etter artikkel 8bis i Roma-vedtektene foreligger en aggresjonsforbrytelse når en stat bruker væpnet makt mot en annen stats suverenitet, territorielle integritet eller politiske uavhengighet, eller på annen måte handler i strid med FN-paktens formål og prinsipper. FN-paktens artikkel 1 fastslår nettopp at formålet er å forebygge og fjerne trusler mot freden, samt undertrykke aggresjonshandlinger og andre brudd på freden.
Slik ulovlig maktbruk omfatter blant annet:
- invasjon eller angrep på en annen stats territorium,
- bombardement av en annen stats territorium,
- blokade av en stats havner eller kyster, og
- angrep på en annen stats land-, sjø- eller luftstyrker,
uavhengig av om krig er formelt erklært, jf. artikkel 8bis nr. 2.
USA og Israels handling er grov. Den krenker flere helt sentrale folkerettslige prinsipper, særlig forbudet mot angrepskrig og respekten for staters suverenitet. Den internasjonale domstolen (ICJ) har gjentatte ganger understreket at statssuvereniteten er et grunnleggende prinsipp som hele folkeretten hviler på. Nürnberg-domstolene slo fast at «[to] initiate a war of aggression … is not only an international crime; it is the supreme international crime.»
Folkeretten tillater bruk av militær makt bare i snevre unntakstilfeller: ved selvforsvar mot et væpnet angrep, eller når Sikkerhetsrådet har autorisert maktbruk etter artikkel 42 i FN-pakten. Uprovosert angrepskrig som skaper regional og global ustabilitet, utgjør en trussel mot hele det internasjonale samfunnet, og den internasjonale rettsorden.
I denne situasjonen har Iran rett til selvforsvar etter artikkel 51 i FN-pakten.
Når Sikkerhetsrådet er handlingslammet, og et permanent medlem enten deltar i eller støtter aggresjonen, har medlemsstatene et særlig ansvar for å benytte alternative, kollektive virkemidler. Generalforsamlingen kan kalles inn til hastemøte og aktivere Uniting for Peace-resolusjonen (resolusjon 377 A) for å fordømme handlingen. Dette gir grunnlag for felles tiltak, herunder politiske og økonomiske sanksjoner mot aggressorstaten.
Norge og andre stater må handle nå, i tråd med folkeretten og sitt ansvar for å verne internasjonal fred og sikkerhet.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.