Flere norske organisasjoner retter skarp kritikk mot prosessen rundt de midlertidige etiske retningslinjene for Oljefondet. Svak folkerettslig forankring og manglende åpenhet svekker tilliten til hvordan vårt fellespensjonsfond forvaltes.
Bakgrunnen for reaksjonene er at Finansdepartementet i høst innførte midlertidige endringer i de etiske retningslinjene uten en forutgående åpen høring eller reell dialog med sivilsamfunnet.
Endringene kom i kjølvannet av finansministerens redegjørelse i Stortinget 23. oktober om blant annet behovet for å gjennomgå det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland (SPU). Etikkrådet og Norges Bank fulgte opp dette, og departementet innførte midlertidige endringer i påvente av nytt rammeverk i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig. Disse endringene ble innført uten grundige folkerettslige vurderinger, og uten at relevante fagmiljøer eller organisasjoner fikk anledning til å uttale seg.
For mange oppleves dette som et brudd med etablert praksis: Oljefondets etiske rammeverk er tidligere blitt utviklet gjennom åpne prosesser der sivilsamfunn, eksperter og relevante institusjoner har vært invitert inn. Når slike endringer nå gjøres bak lukkede dører, stiller både organisasjonene og flere fagpersoner spørsmål ved hvorvidt de grunnleggende prinsippene – åpenhet, rettsstatlighet og respekt for folkeretten – faktisk ligger til grunn.
Svekker tilliten til Oljefondet
Allerede 8. november sendte 55 organisasjoner, herunder Forsvar Folkeretten, et samlet opprop til Finansdepartementet der det ble uttrykt sterk bekymring for den manglende folkerettslige forankringen. Oppropet understreket at Oljefondet må ha tydelige og operative verktøy for å ivareta menneskerettighetene og folkeretten i sine investeringer. Oppropet peker også på konkrete områder der dagens praksis ikke er tilstrekkelig – særlig når det gjelder selskaper involvert i okkupasjon, alvorlige våpenleveranser eller systematiske menneskerettighetsbrudd.
Redd Barna, Amnesty Norge, Framtiden i våre hender, Changemaker og Forum for utvikling og miljø påpeker i brev av 13. november 2025 til Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité at endringene i mandat og midlertidige etiske retningslinjer ble vedtatt uten forutgående høring – en praksis som bryter med forvaltningsloven og god demokratisk styring. Manglende åpenhet undergraver både legitimiteten til fondet og Norges internasjonale rolle som forkjemper for menneskerettigheter.
Ansvarspulverisering hindrer tiltak
Nestleder i Forsvar folkeretten Bjørn Winquist har i et debattinnlegg i Klassekampen den 14. november belystsvakhetene i den etiske forvaltningen av Oljefoldet:
– Etikkrådet har over tid vist seg uegnet til å sikre aktsomhet i fondets investeringer. Et råd på fem personer uten faste årsverk kan ikke overvåke tusenvis av selskaper. Likevel har rådet fungert som en lynavleder for politikere og oljefondsdirektører som vil ha minst mulig oppstyr.
Han bemerker videre at forsøk på å løfte problematiske investeringer i Oljefondet har endt opp i enpekelek mellom Finansdepartementet, Norges Bank, og Etikkrådet.
– Denne byråkratiske runddansen har bidratt til en ansvarspulverisering som har sørget for at lite har blitt gjort. Som i sommer, da alle de involverte forvaltningsorganene allerede i juli ble gjort kjent med investeringer i Bet Shemesh som vedlikeholder fly som bomber Gaza og Libanon, skriver han.
Forsvar Folkeretten påpeker at dagens rammeverk har vært preget av inkonsekvens, særlig knyttet til investeringer i selskaper som er oppført i FNs database over virksomheter involvert i okkupasjonen av Palestina. Det understrekes at mandatet nå bør reflektere Norges forpliktelser i internasjonale avtaler som Parisavtalen og internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv etter retningslinjene til UNGP og OECD, samt stille spørsmål ved om dagens terskler for utelukkelse faktisk er i tråd med folkeretten.
Bred mobilisering for mer ansvarlig oljefond
I et fellesbrev til Finansdepartementet sendt 20. november, advarer Forsvar folkeretten og andre organisasjoner om at dagens rammeverk ikke er helhetlig og at utvalget som skal utrede et nytt rammeverk mangler nødvendig folkerettslig kompetanse. Flere selskaper i fondets portefølje er knyttet til omstridte aktiviteter i Palestina, dokumentert i FNs database over virksomheter som medvirker til okkupasjon. Organisasjonene krever at mandatet for det nye utvalget reflekterer Norges internasjonale forpliktelser, og at prosessen inkluderer åpne høringer med bred involvering.
Forsvar Folkeretten stiller seg bak oppfordringene til myndighetene og forventer at myndighetene tar til seg innspillene fra et bredt spekter av sivile organisasjoner. Åpenhet og forsvarlige prosesser er en forutsetning for at pensjonsfondet skal forvaltes i tråd med både rettsstatlige og folkerettslige prinsipper.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.