Forsvar Folkeretten krever svar fra forskningsinstituttet Norce og DNV om risiko og ansvar i prosjekter knyttet til Israel i lys av krigsforbrytelser og ulovlig okkupasjon. Organisasjonen advarer om mulig straffeansvar for norske selskaper – og etterlyser åpenhet om hvilke risikovurderinger som faktisk er gjort.
Forsvar Folkeretten har den siste tiden sendt innsynsbegjæringer til både forskningsinstituttet Norce Research AS og Det Norske Veritas AS (DNV) der det kreves innsyn i risikovurderinger knyttet til deres deltakelse i prosjekter og tjenester for israelske statlige institusjoner og militær.
Mulig straffeansvar for forskningssamarbeid
Norce bes utlevere risikovurderinger av sitt samarbeid med statlige israelske universiteter gjennom forskningsprosjektet Falco. Norce er et av Norges største uavhengige forskningsinstitutter, med virksomhet innen energi, helse, klima, teknologi og samfunn. Instituttet mottar betydelig offentlig støtte og samarbeider tett med både universiteter og næringsliv, også internasjonalt. Nettopp derfor stilles det høye krav til at Norce utøver aktsomhet og etterlever folkerettslige og etiske forpliktelser i sine forskningsprosjekter.
Israelske universiteter er kjent for sitt tette forhold til den israelske staten, militæret og sikkerhetsapparatet. Under folkemordet har israelske universiteter på mange ulike måter støttet det israelske militæret (IDF). I tillegg er noen israelske universiteter, enten etablert som ledd i den ulovlige okkupasjonen og de ulovlige bosettingene (Ariel), mens andre har campuser på okkupert område. Begge deler er krigsforbrytelser. Disse universitetene samarbeider friksjonsfritt med andre israelske universiteter.
Institusjonelt forskningssamarbeid slik det Norce har inngått anses dermed som en potensiell kilde til straffeansvar for medvirkning til folkerettsbrudd. Staffeloven kapittel 16 forutsetter at den aktuelle samarbeidspartneren har medvirket til slike forbrytelser, og at det overføres penger eller psykologisk støtte til denne institusjonen mens forbrytelsene pågår. Det kan også bli tale om personlig ansvar for forskerne som medvirker til det institusjonelle samarbeidet. Det er altså ikke slik at man nødvendigvis vil gå fri selv om det ikke skjer noe utilbørlig i selve forskningsvirksomheten.
Plikt til å motvirke
I tillegg må man være oppmerksom på at medvirkningsansvaret både etter folkeretten og norsk rett er skjerpet i en situasjon med handlingsplikt. Dette standpunktet gjenspeiles av Den internasjonale domstolens (ICJs) midlertidige avgjørelser i saken mellom Sør-Afrika og Israel i fjor om folkemord. Handlingsplikten innebærer at et foretak må gjøre alt som er mulig å gjøre for å motvirke handlinger som folkemord, krigsforbrytelser og ulovlig okkupasjon. Hvis man ikke foretar seg noe, øker risikoen for passiv medvirkning gjennom pågående prosjekter.
Norske selskaper og enkeltpersoner risikerer ansvar hvis de bidrar til eller ikke avbryter samarbeid med institusjoner tilknyttet folkerettsstridige handlinger, og Forsvar Folkeretten oppfordrer Norce til å kreve en grundig gjennomgang av den reelle rettslige risikoen forbundet med det institusjonelle samarbeidet.
Sikret krigsskip brukt i Gaza-angrep
DNV har også mottatt innsynskrav etter rapporter om at fire israeliske marinefartøyer, brukt til angrep på Gaza, har vært klassert av selskapet. Klassering eller sertifisering av skip gjennomføres for å sikre sikkerhet og kvalitet, utført av et uavhengig klassifikasjonsselskap slik som DNV. DNV skal ha klasset fire krigsskip i korvettklassen for den israelske marine. Godkjenningene av disse krigsskipene ble trukket tilbake 1. september 2025, og Forsvar Folkeretten har dermed lagt til grunn at skipene var godkjent av selskapet frem til da.
Forsvar Folkeretten understreker at DNVs tjenester i denne saken fremstår som en direkte medvirkning til Israels krigføring, og advarer om at dette kan utløse både folkerettslig og norsk strafferettslig ansvar for virksomheten. Det bes derfor om en detaljert redegjørelse for hvilke risikovurderinger som er gjort i forbindelse med leveransen av de tjenester som klassing og tilhørende oppgaver innebærer.
Norske selskaper som omfattes av åpenhetsloven har en klar plikt til å gjennomføre grundige aktsomhetsvurderinger for å avdekke og håndtere risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og folkerettsbrudd i sine virksomheter og leverandørkjeder. Dette innebærer at de må kartlegge om samarbeidet med israelske aktører kan innebære medvirkning til ulovlige handlinger, som brudd på folkeretten, og iverksette nødvendige tiltak for å forhindre eller begrense slike konsekvenser. I tillegg krever loven at selskapene offentliggjør en redegjørelse som beskriver hvordan de har vurdert risikoene, hvilke funn som er gjort, og hvilke tiltak som er satt i verk.
Krav om innsyn i aktsomhetsvurderingene til Norce Research AS:
Krav om innsyn i aktsomhetsvurderingene til Det Norske Veritas:
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.