Forsvar folkeretten deltok som observatør under folketribunalet Rojava mot Tyrkia i Brussel 5-6. februar. Nå foreligger den endelige konklusjonen: Tyrkia har begått aggresjonsforbrytelser, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Tribunalet retter anklagene direkte mot Tyrkias politiske og militære ledelse, inkludert president Erdogan.
Referat fra tribunalet og oppsummering av tribunalets konklusjon, skrevet av Bjørn Winquist for Forsvar folkeretten:
Et tribunal er en formell rettslig instans med juridisk myndighet til å dømme, slik som Den internasjonale domstolen (ICJ) eller krigsforbrytertribunalene for Rwanda og Jugoslavia.
Et folketribunal derimot er ikke en offisiell domstol, men en uavhengig, sivilsamfunnsdrevet plattform for å granske og dokumentere folkeretts- og menneskerettighetsbrudd. Formålet er ikke å avsi juridisk bindende dom, men å dokumentere, synliggjøre og legge grunnlag for videre rettslig og politisk ansvarliggjøring.
Gjennom to dager ble det i Brüssel lagt frem omfattende bevismateriale: vitneforklaringer, videoopptak, bilder og rapporter fra blant annet FN, Human Rights Watch og Amnesty International. Et dommerpanel på syv jurister og én journalist fra seks ulike land vurderte materialet. Tyrkia var invitert, men valgte å ikke møte. Anklagene ble dermed ikke imøtegått.
Anklagene gjelder Tyrkias handlinger i Nord- og Øst-Syria – området som på kurdisk heter Rojava – siden 2018. Her har Tyrkia, ifølge tribunalet, ført krig mot den kurdiske selvadministrasjonen AANES, både gjennom direkte invasjoner og via stedfortrederstyrker i Syrian National Army (SNA).
Lista over dokumenterte overgrep er lang, og ikke uttømmende:
- Luftangrep på sivile mål
- Bruk av hvit fosfor
- Målrettede drap på kvinner i ledende stillinger (femicide)
- Systematisk voldtekt og tortur i hemmelige fengsler
- Ødeleggelse av kritisk infrastruktur
- Tvangsforflytning av den kurdiske befolkningen
- Fjerning av kurdisk språk, symboler og kultur
- Kulturell ødeleggelse av historiske og religiøse steder
Ett av de mest graverende angrepene som ble dokumentert under tribunalet, var droneangrepet mot en barneskole i Qamishli 18. august 2022. Skolen var etablert for fordrevne barn og drevet av den autonome administrasjonen i tråd med internasjonale utdanningsstandarder. Den var ubeskyttet og uten tilknytning til militære mål.
Videoopptak som ble framvist, viste en støvete skolegård hvor ti barn leker på en en provisorisk volleyballbane. Kort tid etter smeller en bombe. Når røyken har lagt seg, ser man barna ligge urørlige på bakken. Klippet spoles frem: ambulansepersonell løfter små likposer inn i bilene. Fem barn ble drept i angrepet.
I vitneforklaringer som ble framlagt, fortalte en av de overlevende hvordan hun og andre elever så vennene livløse på bakken, ansiktene sotet til det ugjenkjennelige.
– Vi kunne bare kjenne vennene våre igjen på klærne de brukte den dagen, sa hun til kameraet.
Ingen hjelp kom fra de internasjonale styrkene som hadde base to kilometer unna. Det var naboer og forbipasserende som til slutt fikk barna til sykehuset.
Et annet forhold som ble dokumentert i tribunalet, var bombingen av det over 3000 år gamle tempelet Ayn Dara i Afrin. Tempelet ble truffet av tyrkiske fly i 2018, og mer enn halvparten av strukturen ble ødelagt. Ayn Dara lå rundt 35 kilometer fra nærmeste krigssone på angrepstidspunktet.
I videoene som ble framvist for dommerpanelet, kunne man se hvordan området senere ble tatt i bruk som treningsleir for tyrkisk-støttede væpnede grupper. Tempelet er på UNESCOs oversikt over verneverdige steder og vurderes som en viktig del av den syriske og kurdiske kulturarven.
Tribunalet vurderer ødeleggelsen som ledd i en målrettet politikk for å utslette den kurdiske befolkningens kulturelle og religiøse historie i regionen.
Allerede i den foreløpige uttalelsen fra dommerpanelet, gitt ved avslutningen av tribunalets høringer i februar, ble alvoret i saken formulert slik:
«Vitnesbyrdene vi har hørt, tegner et konsekvent og overbevisende bilde av en omfattende, gjennomgripende og systematisk avstraffelse av et folk. Deres forbrytelse? Å være kurdere og å skape et samfunn basert på prinsipper om likhet, rettferdighet og solidaritet.»
Med den endelige uttalelsen, publisert 26. mars, er disse vurderingene nå underbygget av en omfattende juridisk analyse og konkrete anbefalinger.
Tribunalet konkluderer med at Tyrkias handlinger utgjør:
- Aggresjonsforbrytelser: ulovlige invasjon uten FN-mandat.
- Krigsforbrytelser: målrettede og vilkårlige angrep på sivile og bruk av forbudte våpen.
- Forbrytelser mot menneskeheten: etnisk rensing, systematisk vold og forfølgelse av kurdere som gruppe.
Dommen inneholder også konkrete anbefalinger:
- At Tyrkia umiddelbart avslutter okkupasjonen av Afrin og stanser militære angrep i regionen.
- At FN og menneskerettighetsorganisasjoner gis adgang til å inspisere okkuperte områder og fengsler.
- At Syria anerkjenner Rojava som legitim selvstyremyndighet.
- At det internasjonale samfunnet reagerer politisk og rettslig, herunder gjennom sanksjoner og rettsforfølgelse.
Den endelige dommen ble lagt frem i Europaparlamentet 26. mars, og har i skrivende stund ikke blitt fulgt opp med konkrete tiltak fra det internasjonale samfunnet.
Spørsmålet er hva som skjer videre. Vil Tyrkia holdes ansvarlig, eller blir dette nok et eksempel på at folkeretten kun gjelder der stormakter tillater det?
Forsvar folkeretten vil fortsette å følge utviklingen i saken. Vi støtter tribunalets krav om handling, og mener folkeretten krever handling for å hindre overgrep mot kurderne i Rojava.
Bjørn Winquist, nestleder i Forsvar folkeretten og observatør ved folketribunalet.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.