Forsvar folkeretten på Global Conference On Justice For Children Deprived Of Liberty

Den 17-19. desember 2024, deltok Uzma Sadaf Bhatti, styremedlem i Forsvar folkeretten og  Geir Kjell Andersland, medlem i Forsvar folkeretten, på Global Conference On Justice For Children Deprived Of Liberty i Genève.

Referat fra konferansen, skrevet av Uzma Sadaf Bhatti og Geir Kjell Andersland for Forsvar folkeretten:

Forsvar folkeretten deltok på konferansen med støtte fra International Commission of Jurists) ICJ) – Norge, Palestinske barn i israelske militærfengsler (PIM), Rafto-Stiftelsen og Tromsøfondet og Palestinakomiteen støttet Forsvar Folkeretten med midler for deltakelsen.

Den forrige tilsvarende konferansen fant sted i Mauritania i november 2022. På denne konferansen ble det vedtatt et veikart (roadmap) 2023-2024 m25. februar 2025 ed sikte på å følge opp anbefalingene fra rapporten A UN Global Study on Children Deprived of Liberty. Rapporten ble lagt frem for FNs generalforsamling i oktober 2019.

Konferansens mål og tematikk

Konferansen i Genève hadde som mål å vurdere status for den globale rapporten og arbeidet med veikartet, samt se fremover med sikte på videre implementering de neste fem årene. Målet er å oppnå at vold mot barn og opphør og alle former for frihetsberøvelse av barn innen 2030.  (Agenda 2030).

For å nå dette målet vil FNs Generalsekretærs spesielle representant vedrørende vold mot barn, Dr. Najat Maalla M’jid, koordinere FNs Inter-Agency Task Force on Children Deprived of Liberty for å gjennomføre anbefalingene i den den globale rapporten (Global Study) og i den forbindelse fronte og mobilisere regjeringer og andre aktører, herunder barn i arbeidet.  Målet om å stanse vold og frihetsberøvelse mot barn, anses også som del av FNs bærekraftmål 16: Fred. Rettferdighet og velfungerende institusjoner, hvor delmål 16.2 lyder: Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn.

Etter åpningstalen ved Genèves ordfører Christina Kitsos, talte følgende fremtredende representanter for det internasjonale barnerettsarbeidet:

• Khaled Quizmar, president i Defence for Children International (DCI).
• Najat Maalla M’jid, spesialrepresentant for FNs generalsekretær vedrørende vold mot barn.
• Professor Virginia Gamba, spesialrepresentant for FNs generalsekretær vedrørende barn om lever under væpnet konflikt.
• Professor Manfred Novak, forfatter av UN Global Study on Children Deprived of Liberty.
• Professor Ann Skelton, leder av FNs barnekomite.
• Kirsten Di Martino, seniorrådgiver for beskyttelse av barn (Child Protection) i UNICEF.

Den røde tråden i alle innlegg var at utviklingen til beste for barns rettigheter har gått i mer negativ enn positiv retning. Som Maalla M’jid uttalte:

– Fem år etter fremleggelsen av den globale rapporten, har det vært mange tilbakeslag.

Bekymringer for utviklingen av barns rettigheter

Det er et gjennomgående trekk i utviklingen at fengsling og forvaring av barn, stadig hyppigere brukes som første tiltak, og ikke som siste utvei, i strid med barnekonvensjonen artikkel 37 b).

Virginia Gamba viste til at barn i krigssituasjoner ofte blir behandlet som voksne fiender, noen ganger som terrorister, og ikke som barn som alltid er ofre i en krigssituasjon. I en verden full av kriger og konflikter, blir barns rettigheter stadig undergravet.

Barn i konfliktområder og frihetsberøvelse

Det er også for mange eksempler på at barn blir rettsforfulgt og straffedømt uten at det tas hensyn til deres alder og deres krav på rettsprosesser tilpasset barn, jf. barnekonvensjonen artikkel 40.

Professor Ann Skelton, leder av FNs barnekomite, henledet oppmerksomheten i særlig grad på barn som forvares i asylmottak og utlendingsinternat. Her krenkes mange av barns sentrale rettigheter.

Norge har også mye å forbedre på dette punktet. Trandum interneringsinternat er en skam for en nasjon som ønsker å være ledende på det barnerettslige feltet.

Som det ble fastslått: Ethvert barn som er tvangsmessig forvart, er et tegn på en svikt i systemet!

Det ble ellers etterlyst bedre oversikter over relevante data som kunne og et bedre grunnlag for å granske og analysere status og utvikling for etterlevelsen av barns rettigheter verden over.

Plenumssesjonen den første dagen var så delt opp gjennom sekvenser med ulike innfallsvinkel til hovedtemaet: Frihetsberøvelse av barn:

Sesjon 1 hadde overskriften:  Children deprived of liberty in administration of justice and living in prison with their caregivers.

Sesjon 2 tok for seg: Children deprived of liberty in the context of institutions.

Sesjon 3 hadde fokus på: Children on the move deprived of liberty.

Et stadig tilbakevendende tema var at forvaring og tvungen omsorg av barn og unge i det vesentlige bare har negativ effekt.

Det må utvikles alternative tiltak til fengsel, barneverninstitusjoner og interneringsentre som alle i dag brukes overfor barn.

Det er en stor utfordring at i svært urolig verden, havner mange barn på flukt og havner i interneringsleire hvor de opplever omsorgssvikt og andre krenkelser. Dette er frihetsberøvelse i strid med sentrale menneskerettigheter. Deres eneste «forbrytelse» er at de er på flukt.

Dette handler først og fremst om politisk vilje. Statene som har sluttet seg til barnekonvensjonens forpliktende bestemmelser, må konfronteres mye sterke av FNs barnekomite og andre viktige barnerettslige aktører.

De land som i dag krenker mange av barns sentrale rettigheter, må bli gjenstand for «naming» og «shaming». Madelaine Garlick fra FNs barnekomite uttalte at barns aldri burde bli tvangsforvart på grunn av innvandringshensyn. Hun mente videre at minst 77 land i dag må foreta rettslige reformer for å kunne etterleve barnekonvensjonen.

Retten til familieliv for barn, ble ellers sterkt betonet, herunder en interessant henvisning til barnekonvensjonen artikkel 7 om retten til identitet og til å kjenne sine foreldre. Dette er tankevekkende ut fra et norsk perspektiv, hvor stadig noen ønsker å utfordre EMDs fellende barnevernsdommer mot Norge. Disse dommene la sterk vekt på retten til familieliv, og de fremstår representative for de rådende barnerettslige synspunkter på globalt nivå.

Konferansen ble også preget av aktiv deltagelse fra barn i de forskjellige diskusjonene.

Veien videre – tiltak og forpliktelser

Konferansen munnet ut i følgende mål og løfter:

• Jobbe videre mot Agenda 2030 med et særlig fokus på å fremme barnevennlige rettsprosesser og få slutt på vold mot barn.
• Bidra i arbeidet med Barnekomiteens Generell kommentar nr. 27 om Bans rett til rettferdig rettergang og effektive rettsmidler (UNCRC’s General Comment No. 27 on Children’s Rights to Access to Justice and Effective Remedies).
• Opptre på global basis som pådrivere for barns rettigheter gjennom viktige begivenheter som den kommende verdenskongressen om rettferdighet for barn (World Congress on Justice for Children) i Madrid 2.-4 juni 2025.