Dette er en utvidet uttalelse fra styremedlem Josef Adam Younes, intervjuet i følgende NTB-sak: Etikkrådet: Oljefondet kan investere i selskaper selv om de bidrar til folkerettsbrudd
Norges Oljefond er investert i selskaper som er helt sentrale i å opprettholde og utvide den ulovlige israelske okkupasjonen av Palestina. Dette strider med fondets egne etiske retningslinjer, mener jurist og styremedlem i Forsvar folkeretten, Josef Adam Younes.
– Det er fullstendig uforsvarlig at Oljefondet fremdeles er investert i Caterpillar, som leverer bulldosere brukt av israelske styrker til riving av palestinske landsbyer og bygging av ulovlige bosettinger, sier Younes.
Han mener Oljefondet misforstår sin egen rolle og forpliktelser når det hevder at Utenriksdepartementets frarådning om handel med okkuperte områder ikke gjelder fondet.
– Fondet forvaltes på vegne av hele det norske folk, og Stortinget har fastslått at det skal sikre god avkastning samtidig som det unngår investeringer i selskaper som bidrar til grove uetiske forhold. Det betyr at Oljefondet skal holdes til høyere etiske standarder enn private aktører, sier han.
Oljefondets etiske vurderinger henger etter
Younes peker på at fondet – nettopp fordi det skal forvaltes etter et verdigrunnlag som reflekterer bred samfunnsaksept – på flere områder opererer med utelukkelseskriterier som går utover minstekravene folkeretten stiller, blant annet ved å utelukke selskaper som produserer tobakk. Han mener derfor at argumentet om at folkeretten alene ikke er nok til å ekskludere selskaper, ikke holder.
– På mange områder har fondet satt en høy standard for etisk investering, men det ligger dessverre pinlig langt bak aktører som KLP når det gjelder investeringer i selskaper involvert i brudd på humanitærrett og menneskerettigheter i krigs- og konfliktområder, sier han.
Han retter også kritikk mot Etikkrådet, som i et brev til Finansdepartementet 30. august 2024 konkluderte med at brudd på folkeretten alene ikke nødvendigvis gir grunnlag for å utelukke et selskap.
– Det er isolert sett riktig. Dersom et selskap raskt korrigerer et problem, eller en nærmere undersøkelse viser at det dreide seg om et avvik, bør det tas med i vurderingen. Men dette er bare et generelt utgangspunkt. Etikkrådet svikter fordi det ikke ser helheten i den faktiske og rettslige konteksten, sier han.
Han viser til Den internasjonale domstolens (ICJ) avgjørelse fra juli 2024, hvor det ble fastslått at hele den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene er ulovlig.
– ICJ har slått fast at okkupasjonen innebærer brudd på folkerettens regler mot territorielt erverv gjennom maktbruk, systematisk diskriminering, grove menneskerettighetsbrudd, tvangsfordrivelse og ulovlig utnyttelse av naturressurser. Dette er blant de mest alvorlige brudd på folkeretten. I en slik situasjon må terskelen for å utelukke selskaper med tilknytning til okkupasjonen være lav, sier han.
Et alvorlig problem som krever korrigering
Ifølge Younes er det ikke retningslinjene eller kriteriene for utelukkelse som er problemet, men hvordan Etikkrådet anvender dem.
– Oljefondets nåværende portefølje er ikke i tråd med fondets retningslinjer. Problemet ligger i Etikkrådets konkrete vurderinger og anvendelse. Etter mitt syn er dette en alvorlig svakhet som krever korrigering, sier han.
Forsvar folkeretten har tidligere påpekt Norges folkerettslige forpliktelser og behovet for strengere etiske vurderinger og krav til investeringer i ulovlig okkuperte områder. Kritikken mot Oljefondet viser at fondets praksis må gjennomgås.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.