Er Gaza gravplassen for internasjonal rett?

Joel Bedda, jurist og jusforsker ved den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq.
Foto: Berit Aaker

Er Gaza gravplassen for internasjonal rett? Dette spørsmålet stilte Joel Bedda, jurist ved den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq, da han innledet på konferansen «Hvordan sikre straffeforfølgelsen av krigsforbrytelser og folkemord – internasjonalt og nasjonalt» i Oslo.

FNs generalsekretær António Guterres uttalte 6 november i fjor at Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn og at beskyttelse av sivile må være det viktigste i krigen mellom Israel og Hamas.

Etter dette har Israels krigføring fortsatt med full styrke og lagt 70 prosent av Gaza i ruiner.  Over 34.000 palestinerne er drept, av disse minst 14.500 barn, 77.000 er såret, minst 244 hjelpearbeidere og 140 journalister er drept. Israel har nylig varslet at alt er klart for bakkeinvasjon av Rafah.

Selv om krigsforbrytelsene er åpenbare og den internasjonale domstolen har åpnet folkemordsak mot Israel, er det ikke utstedt arrestordre på politiske eller militær ledere, og krigshandlingene er ikke stoppet.

7. oktober oppstod ikke i et vakuum

– Det er viktig å være bevisst det historiske bakteppet for situasjonen vi ser i dag, sa Joel Bedda og viste til utsagn av FNs generalsekretær om at «7. oktober oppsto ikke i et vakuum».

– Israel er ansvarlig for alvorlige menneskerettighetsbrudd både i Gaza og Vestbredden som utføres både av de ulovlige bosetterne og representanter for israelske myndigheter.

Bedda pekte på at siden staten Israel ble opprettet gjennom katastrofen i 1948 som var Nakba, har palestinere blitt fordrevet fra sitt land og underlagt et apartheid-system. Dette regimet er manifestert på mange ulike måter.  Det kommer til uttrykk gjennom 65 ulike lover, inkludert loven som forbyr palestinske flykninger å returnere til sine hjem, og loven fra 2018 som oppfordrer til ulovlige bosettinger. Israel benytter også i utstrakt grad såkalt administrativ forvaring («administrativ detention») som er fengsling uten rettssak, uten domfellelse og uten rettslig grunnlag. Det er over 1.300 palestinske fanger som omfattes av dette systemet i dag, av disse er det flere hundre barn og unge helt ned til 12-års alderen.

Fra konferansen til Forsvar folkeretten. Fotos: Vjosa Maxhuni

-Organisasjoner som forsøker å arbeide for det palestinske folks rettigheter stemples gjennomgående som terroristorganisasjoner, uten at det legges frem noen form for bevis for dette, sa Bedda. – Nå sist har vi sett at dette er gjort mot UNRWA. Israel benytter også såkalt «strategic fragmentation» av det palestinske territoriet. Gjennom stadig mer omfattende ulovlige bosettinger hindres det palestinske folk i å organisere seg, å fremme sine kollektive rettigheter, og flyktninger hindres også i å returnere til sine hjem.

-Dette er den konteksten og bakgrunnen som motstandskampen i Palestina må forstås i lys av, understreket Bedda og fortsatte:

-Som dere vet er situasjonen på Gaza katastrofal, Når det også oppstått en konkret fare for en sultkatastrofe som kun kan unngås dersom Israel åpner for bistand, mat og annen nødhjelp. Dersom det ikke skjer, er det estimert at 80.000 palestinere kan miste livet.

-Måten Israel driver krig på nå, har alle klassiske tegn på folkemord, sa han og mener at israelske myndigheter dehumaniserer palestinere. Som et eksempel uttalte Yair Golan, en fremtredende israelsk politiker: «We are fighting human animals and we must act accordingly.»

Bedda fortalte også om Rafah som ligger sør på Gaza. -Her er det nå 1,5 millioner palestinere. Alle er nå trengt sammen fordi de er blitt bedt om å flykte sørover, etter alt å dømme å sørge for en massiv exodus til Egypt, dvs. å fordrive palestinerne ut av Gaza fullstendig.

Han fortsatte: – Vi må heller ikke glemme Vestbredden. Siden 7. oktober har 469 palestinere blitt drept og nesten 5.000 skadet på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Av de omkomne er 452 palestinere drept av israelske styrker og 10 av israelske bosettere. Over 170 av de drepte fant sted i 16 flyktningleirer. Mer enn 1.760 palestinere er fordrevet etter at hjemmene er revet av israelske myndigheter på grunn av manglende byggetillatelser eller som straff, og over 7.350 er arrestert, flere uten lov og dom. Mens noen palestinere er løslatt, er 9.100 fortsatt fanget. Det er en kraftig økning fra de 5.200 som satt i israelske fengsler før 7. oktober.

Tilbake til spørsmålet om Gaza er gravplassen for internasjonal rett, uttalte Bedda:

 -Det internasjonale samfunnet er ikke stille, men klarer dessverre heller ikke å være effektive.

-Jeg mener likevel at det ikke er riktig å si at vi er vitne til at Gaza blir en kirkegård for folkeretten. For oss har Den internasjonale domstolen ICJ blitt et lys for rettferdighet i Palestina, og symboliserer kampen i det globale sør for ansvarlighet mot kriminelle hegemonier. En viktig rådgivende uttalelse fra ICJ om lovligheten av okkupasjonen, vil bli avgjort i juli. Dette kan potensielt for første gang, juridisk adressere de grunnleggende årsakene til koloniseringen og sette i gang viktige anbefalinger for å oppfylle det palestinske folkets rett til selvbestemmelse, for avvikling av apartheidregimet og en slutt på okkupasjonen.

-Det går fremover. Det er bevegelser hos ICJ, og det er mye som kan fortsatt kan gjøres.

Norges rolle som fredsmekler kan ikke rettferdiggjøres uten å handle

-Også Norge kan gjøre noe, sa Joel Bedda.

– Norge må anerkjenne Palestina som stat, vedta lover som forbyr all handel og investeringer med de ulovlige bosettingene på okkupert palestinsk jord, og avslutte alt samarbeid med Israel som støtter opp under den ulovlige okkupasjonen. Norge bør også sørge for at våpen produsert av norske selskaper ikke eksporteres til Israel, verken direkte eller indirekte.

-Jeg tviler også på Norges rolle som fredsmekler for øyeblikket, sa Bedda avslutningsvis.

-Situasjonen nødvendiggjør umiddelbare handlinger slik Norge er pålagt å gjøre som traktatpart til folkemordskonvensjonen. Dette må være viktigere enn politiske og diplomatiske hensyn som gjennom ti-år viser seg ikke å virke. Ønsket om å fremme fred, og være en fredsmekler kan ikke på noen måte rettferdiggjøres uten å iverksette tiltak som jeg har foreslått her.

Når vil Den internasjonale straffedomstolen ICC utstede arrestordre og mot hvem?

Triestino Mariniello, professor og ekspert på internasjonal strafferett og som representerer Gaza-ofrene ved Den internasjonale straffedomstolen ICC, er overbevist om at domstolen før eller siden vil utstede arrestordre – både israelske statsborgere og palestinske militære grupper på grunn av alvoret i situasjonen. Spørsmålet er når det skjer og hvilke forbrytelser og individer domstolen vil rette seg mot.

Triestiono Mariniello i plenumsdebatt sammen med Line Khateeb, Joel Bedda, Elizabeth Baumann, Geir Ulfstein og Martin Sørby. Foto: Vjosa Maxhuni

Mariniello som også var en av innlederne på konferansen og deltok online, redegjorde for hvordan det internasjonale straffesystemet virket, og hvordan vi kunne få det til å fungere mer rettferdig.

-Dersom det er rimelig grunn til å tro at brudd på folkeretten og øvrige søksmålsvilkår foreligger, skal det åpnes etterforskning. Det er altså ikke nødvendig at den tilgjengelige informasjonen kvalifiserer til noe mer enn det. Det er også dette sjefsaktor ved ICC, Karim A.A. Khan og hans kontor, forholder seg til på dette stadiet. De har jo ikke åpnet etterforskning, og kan ikke bruke sitt embete til å innhente bevis. Slik informasjon kommer gjerne fra ulike organisasjoner, og har vist seg å være avgjørende for å komme til domfellelser i mange saker tidligere. Når etterforskningen åpner, endrer saken karakter, og da kan Khan og hans team indentifisere hvilke tiltalepunkter som foreligger, og iverksette konkrete etterforskningsskritt.

Den internasjonale straffedomstolen mangler troverdighet og legitimitet

Mariniello spurte: – Er ICC effektiv? For at den skal være effektiv må den også ha troverdighet og legitimitet. Det store problemet, etter mitt syn, er at domstolen mangler begge deler, og fortsatte:

-Jeg mener dessverre at domstolen ikke klarer å utføre det mandatet den ble gitt i 2002. Dette skyldes flere forhold, deriblant manglende ressurser.

-Det jeg vil snakke om nå, tror jeg er det mest alvorlige problemet, sa Mariniello. -Jeg mener at domstolen bedriver asymmetrisk håndheving av folkeretten.

– Domstolen har dessverre ikke evnet å verken reise tiltale eller domfelle for flere offentlig kjente folkerettsbrudd. I enkelte saker er det ikke engang åpnet etterforskning, forteller han. Derfor oppstår det mistro til domstolen og det underminerer dens kredibilitet. Afghanistan og Irak er gode eksempler på dette. En fellesnevner her er at de antatte gjerningsmennene i begge klagene var fra vestlige land (USA og Storbritannia).

I 2021 åpnet ICC etterforskning av situasjonen i Palestina som ble fremmet allerede i 2015. Siden da har det skjedd svært lite, sier Mariniello. -Ingen fra Khan eller hans forløperes kontor har besøkt Israel eller Palestina. Det er ikke utført noen meningsfulle etterforskningsskritt. Vi kan se av ICCs offentlige budsjett at saken har fått allokert en helt minimal del av dette budsjettet, som vi jo vet innebærer at det kan utføres svært få om noen effektive etterforskningsskritt.

-Hvordan saken behandles i ICC står i sterk kontrast til hvordan ICC har håndtert anklagene mot Russland som en følge av invasjonen av Ukraina, sa Mariniello. -Her har det blitt innhentet bevis, representanter fra ICC har besøkt Ukraina, det er holdt pressekonferanser, etterforskningen har mottatt massiv støtte fra det internasjonale samfunnet etc. Og Ukraina er ikke engang en traktatspart til Roma-traktaten.

Palestina-saken må håndteres på samme måte som Ukraina-saken

Triestino Mariniello mener at måten ICC håndterer Ukraina-saken på er akkurat det palestinske menneskerettighetsorganisasjoner har bedt om at de skal gjøre i Palestina-saken i årevis. Han mener det er viktig å vite at ICC har verktøy de kan benytte seg av, f.eks. kan domstolen gi midlertidige uttalelser i en sak. Dette har Palestina bedt om flere ganger, senest i desember 2022, men det er blitt avslått hver gang. Først i oktober 2023 besøkte Khan grensen til Gaza. Da hadde det, som vi alle vet, allerede skjedd store ødeleggelser og drap. Siden den tid har det begynt å skje noe med etterforskningen også.

Mariniello vi er svært bekymret for hvordan ICC nå velger å legge opp denne saken. Foreløpige uttalelser viser et ordvalg som er påtagelig. Vestbredden er foreløpig ikke et tema i det hele tatt. Blokaden av Gaza er heller ikke nevnt. Han mener at Khan betegner okkupanter som «ensomme ulver», som handler alene, og er derfor bekymret for at tema for etterforskningen av angrepet den 7. oktober og den etterfølgende konflikten, løsrives fra kontekst og bakgrunn.

Vi må gjenreise ICC. Det er farlig å gi stater straffefrihet

Mariniello avsluttet med å si at for han fremstår ICC, selv etter så mange år, ikke å ha noen reell vilje til å etterforske og håndheve folkeretten i Palestina. -Dette viser at like saker behandles ulikt, og da mener jeg at ICC har mistet sin legitimitet. Det er også overraskende at land som aktivt har intervenert på vegne av Ukraina, har uttalt at de er imot etterforskning av Israels folkerettsbrudd.

Det er derfor utrolig viktig at organisasjoner og foreninger legger press på sine lands myndigheter og peker på det som er forskjellsbehandling og hykleri. Vi må gjenreise ICC, for jeg mener at dette i realiteten er den eneste egnede institusjonen til å håndtere disse forbrytelsene.

– Jeg tror at en av årsakene til at Palestina-saken ikke er håndtert på en god måte er lobby-virksomhet. Vi ser jo at enkelte saker tas tak i og andre ikke. Og det foreligger ingen juridisk begrunnelse for dette. Domstolen er utsatt for et sterkt politisk press. Dersom dette ikke håndteres, vil det i realiteten innebære at det er fritt frem for de statene som har politisk makt. Det gir stater som Israel straffrihet, og det er veldig farlig.

Les også: