Brev av 7. juni 2023 fra 44 jurister og advokater til utenriksminister Anniken Huitfeldt
Kjære utenriksminister Anniken Huitfeldt.
1
Overskriften på dette brevet er hentet fra møte i FNs generalforsamling 30. desember 2022 som med overveldende flertall vedtok resolusjon 77/247 med følgende konklusjon:
(…)
18. Decides, in accordance with Article 96 of the Charter of the United Nations, to request the International Court of Justice, pursuant to Article 65 of the Statute of the Court, to render an advisory opinion on the following questions, considering the rules and principles of international law, including the Charter of the United Nations, international humanitarian law, international human rights law, relevant resolutions of the Security Council, the General Assembly and the Human Rights Council, and the advisory opinion of the Court of 9 July 2004:
- What are the legal consequences arising from the ongoing violation by Israel of the right of the Palestinian people to self-determination, from its prolonged occupation, settlement and annexation of the Palestinian territory occupied since 1967, including measures aimed at altering the demographic composition, character and status of the Holy City of Jerusalem, and from its adoption of related discriminatory legislation and measures?
- How do the policies and practices of Israel referred to in paragraph 18 (a) above affect the legal status of the occupation, and what are the legal consequences that arise for all States and the United Nations from this status?
2
Norge kunne som kjent ikke støtte denne resolusjonen med følgende begrunnelse gitt av utenriksministeren i Stortinget: Etter vårt syn burde derfor en henvisning til ICJ som det her er tale om, vært forelagt FNs medlemsstater i god tid før votering, slik at statene kan påvirke spørsmålsstillingen og i det minste foreta grundige overveielser og brede konsultasjoner med relevante parter med sikte på avklaring av hvilke konsekvenser en rådgivende uttalelse vil ha for gjenopptakelse av politiske forhandlinger, og hvordan det vil slå ut for partene på bakken. Det er viktig å vurdere virkemiddelbruken grundig, særlig når det er en fare for at det foreslåtte tiltaket kan bidra til å skape enda større avstand mellom partene. Det er også en risiko for at en slik henvisning vil bidra til en politisering av ICJs arbeid.
3
Uansett hvordan Norge stiller seg til resolusjonen, vil ICJ vurdere de spørsmålene som FNs generalforsamling har reist. I den anledning har ICJ invitert FN, FNs medlemsland og Palestina til å framsende uttalelser til ICJ innen 25. juli 2023.
I et intervju i Klassekampen 24. mai 2023 svarer utenriksministeren dette på spørsmål om Norge vil gi innspill til ICJ at det vurderes fra sak til sak om Norge skal komme med innspill til ICJ i forbindelse med rådgivende uttalelser. «Norge bidro med et skriftlig innspill da domstolen avga en rådgivende uttalelse om lovligheten av Israels konstruksjon av en mur på okkuperte palestinske områder i 2004. Vi har til vurdering hvorvidt Norge skal gjøre det også denne gangen».
4
Vi vil minne om at i begrunnelsen for resolusjonen viser FNs generalforsamling først og fremst til de relevante resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som det er viktig å få gjennomført. Sikkerhetsrådet har fra 1967 vedtatt en serie resolusjoner med krav til Israel om å innrette seg etter internasjonal rett. Israelske myndigheter har unnlatt å etterkomme FNs krav. Dernest henviser Generalforsamlingen til nødvendigheten av å sikre ansvar for alle brudd på humanitærretten og menneskerettigheter for å få slutt på straffefrihet, sikre rettssikkerhet, unngå framtidig voldsbruk, beskytte sivile og fremme fred.
Generalforsamlingen henviser også til plikten som det internasjonale samfunnet har til å fremme menneskerettigheter og respekt for internasjonal rett. Sentralt i begrunnelsen er også henvisningen til erklæringen fra konferansen for avtalepartene til Genèvekonvensjonene i 2014, der det ble vedtatt tiltak for å sikre etterlevelsen av dette regelverket under den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene.
5
Resolusjonsteksten viser også til den aktuelle situasjonen på Vestbredden og i Gaza som går fra vondt til verre. Det pekes på den stigende spenningen og voldsbruken i de palestinske okkuperte områdene. Videre til Israels systematiske brudd på palestinernes menneskerettigheter, bl.a. overdreven bruk av makt og at den militære okkupasjonen fører til skader og dødsfall blant palestinerne, både barn, kvinner og ikke-voldelige demonstranter samt journalister, medisinsk personell og hjelpearbeidere. Videre vises det til vilkårlig fengsling av palestinerne som kan vare i flere tiår, bruken av kollektiv straff, isolering av områder, byggingen av «muren» og utvidelsen av bosettinger på okkuperte områder.
Endelig pekes det generelt på palestineres katastrofale humanitære og sosioøkonomiske situasjon og spesielt på ødeleggelsen av palestinske hus, hjem og sivile strukturer samt den alvorlige situasjonen for befolkningen etter den nå 16-årige blokaden av Gaza. Konkret krever resolusjonen at Israel stopper bosettingsaktiviteten, river «muren» og etterlever sine plikter etter internasjonal rett.
6
I likhet med Norges uttrykte holdning er vi «sterkt bekymret» for situasjonen for det palestinske folket. Forsvar folkeretten har sammen med en rekke organisasjoner i sivilsamfunnet, stilt krav om at Norge må anerkjenne Palestina som selvstendig stat. Dette vil styrke muligheten for at en tostatsløsning kan komme på plass.
7
Norge har en klar plikt til å bidra til at grove brudd på internasjonal rett forfølges på samme måte som myndighetene nå bidrar til å forfølge Russlands og russiske lederes brudd på internasjonal rett i Ukraina.
Krav til etterlevelse av internasjonale forpliktelser har vært en fanesak for norske myndigheter i en årrekke, ikke minst i forbindelse med kampanjen for å sikre norsk sete i FNs sikkerhetsråd. Kamp mot brudd på menneskerettigheter og folkerett er også framhevet som et viktig punkt i Hurdalsplattformen.
Som tilrettelegger for Oslo-avtalene og som leder av Giverlandsgruppen AHCL, har Norge et spesielt ansvar. Det er derfor viktig at Norge bidrar til det internasjonale presset for å tvinge Israel til å etterleve sine folkerettslige, humanitærrettslige og menneskerettslige forpliktelser, og de vedtakene som er truffet av FNs sikkerhetsråd. Dette vil være i tråd med hva utenriksministeren sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse 21. mars: Jeg har på bakgrunn av denne utviklingen tatt til orde for en kritisk vurdering av vårt engasjement i konflikten. Politikken vår må reflektere realitetene på bakken. For oss handler dette også om vår prinsippfaste fordømmelse av okkupasjon og om beskyttelse av territoriell integritet. Uansett hvor vi ser folkerettsstridig okkupasjon.
Norge må dermed ikke stille seg likegyldig til den prosessen som skjer i ICJ ved å unnlate å gi innspill til den gjennomgangen av mandat fra FN som ICJ skal gjennomføre. Dette vil først og fremst være å svikte det palestinske folket i en kritisk tid, men å unnlate å gi innspill vil også være å stille seg ved siden av og å undergrave de systemene som er etablert for å påtale brudd på og sørge for etterlevelse av internasjonal rett slik som vi kjenner dem fra statuttene til FN og ICJ.
8
På bakgrunn av dette, ber vi norske myndigheter innstendig om å bidra med skriftlig innspill til den prosessen som ICJ nå gjennomfører slik at resultatet blir best mulig og får den nødvendige internasjonale troverdigheten. Norge må stille opp både for en rettferdig løsning for palestinerne og for respekten for internasjonal rett.
Vi imøteser utenriksministerens svar.
Med hilsen Forsvar folkeretten
Professor Kristian Andenæs, advokat Edvard Bakke, advokat Siri Bergem, professor Jan Fridthjof Bernt, advokat Sissel Bjørkseth, advokatfullmektig Oda Marie Bjørvik, advokatfullmektig Hedda Larsen Borgan,advokat Kjell M. Brygfjeld, advokat Steinar W. Christensen, advokat Håkon Elvenes, advokat Bent Endresen, jurist Marthe Engøy, jurist Ella Havnevik Giske, advokat Cathrine Grøndahl, advokat Pål Hadler, advokat Christopher Hansteen, advokat Helge Hjetland, advokat Helge Hjort, advokat Ivar Holst, advokat Geir Hovland, advokat Solveig Kristine Høgtun, advokat Berit Jagmann, professor Alice Kjellevold, advokat Kirsten Langseth, advokat Mette Yvonne Larsen, jurist Ketil Lund, advokat Kirsten Vikesland Mæhle, advokat Lornts Nagelhus, fhv. høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum, advokat Bente Ohnstad, jurist Anders Parmann, professor Øyvind Ravna, advokat Knut Rognlien, advokat Bente Oftedal Roli, advokat Olav Rød, advokat Ole Tom Røed, jurist Tarjei Røsvoll, advokat Marit Lomundal Sæther, advokat Lorentz Stavrum, advokat Frode Sulland, advokat Harald Thoresen, advokat Josef Adam Younes, professor Peter Th. Ørebech og professor Henriette Sinding Aasen
Kopi til:
Stortingets utenriks- og forsvarskomite
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.