Hva gjør Norge for å hindre krigsforbrytelser og folkemord?

-Det er de internasjonale straffetribunalene som plikter å straffeforfølge og som skal danne grunnlag for en internasjonal rettsorden. Dersom de ikke gjør det, åpner vi i realiteten for straffrihet helt eller delvis, og det vet vi er farlig fordi det skaper uro og ustabilitet.

Dette sa Elizabeth Baumann, lagdommer ved Borgarting lagmannsrett, i sin innledning på konferansen Hvordan sikre straffeforfølgelsen av krigsforbrytelser og folkemord – internasjonalt og nasjonalt på Litteraturhuset i Oslo, 23. april.

Mens tidligere konferanser i regi av Forsvar folkerettens femårige liv har kretset rundt tema knyttet til brudd på og respekt for internasjonal rett, var temaet denne gangen på en måte endestasjonen for brudd på internasjonal rett – tiltale og straff for krigsforbrytelser og folkemord.

-Er så denne plikten for straffeforfølgelse et finmasket nett? fremholdt Baumann.

 -Statene har en plikt til å straffeforfølge, men det fungerer i realiteten som en rett. Det internasjonale samfunnet har opprettet internasjonale straffedomstoler, både ad hoc-domstoler og Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC).

Baumann mener at storpolitikken er avgjørende for at straffereaksjonene fungerer rettferdig.

-Det er et stort etterslep. ICC har ikke nok ressurser til å gjennomføre tilstrekkelig effektive prosesser. I tillegg har vi dessverre sett forskjellsbehandling ved domstolen.

-Selv har jeg forsket på rettsoppgjøret etter Afghanistan, der ICC ikke klarte å etterforske og ta ut tiltale for veldokumenterte brudd på folkeretten. Skrekken er at det samme skal skje i Gaza og andre deler av Palestina. Vi vet at domstolens virke er nært knyttet til storpolitikk.

-Hvis vi ser tilbake, vet vi jo at Goldsteinrapporten som sprang ut av arbeidet til en ekspertkomite nedsatt av FN allerede i 2009, konkluderte med at Israel var skyldig i en internasjonal forbrytelse. Det har likevel ikke skjedd noen prosesser etter denne rapporten, sa Baumann.

-Samtidig ser vi at ICJ – FNs øverste domstol – er kommet på banen. I avgjørelsen fra 26. januar kom domstolen frem til at det var «plausible» at Israels krigføring på Gaza er folkemord og iverksatte en rekke tiltak mot Israel.

Norge kan yte en positiv bistand

Baumann håper at dette vil påvirke ICC i riktig retning.

-Jeg mener at det er ICC som er riktig institusjon for å straffeforfølge internasjonale forbrytelser. Det er den eneste permanente straffedomstolen i verden. 124 medlemsstater har sluttet seg til. Romavedtektene og opprettelsen av domstolen var en milepæl. Dersom noen kan gjøre noe i dagnes situasjon, så må det være ICC.

Baumann mente at ICC er svært presset på ressurser, den skal kun håndtere de mest alvorlige forbrytelsene og den skal være et «last resort».

-Videre har straffedomstolen ingen egen påtalemyndighet og er dermed avhengig av statenes samarbeid.

Når det gjelder staters plikt til å straffeforfølge internasjonale forbrytelser, understreket Baumann at dette følger av Romatraktaten i tillegg til at Sikkerhetsrådet på et tidspunkt har nevnt at det foreligger en plikt for stater å straffeforfølge brudd på internasjonale forbrytelser.

-Alle vilkår er oppfylt for at ICC skal åpne etterforskning av krigsforbrytelser i Palestina. Det ble satt i gang en begrenset etterforskning i 2021. Jeg mener også å ha sett at innsatsen har akselerert i 2023. Norge kan definitivt yte en positiv bistand her.

Baumann mente også at det er oppsiktsvekkende at ICJ kom med de uttalelsene som falt i avgjørelsen til domstolen i januar.

-Man skulle tro at dette ville få konsekvenser for ICC, og det tror jeg det vil gjøre, selv om det tar tid, sa Baumann.

Også aktuelt: Forpliktelsen til å stoppe et folkemord.

Et internasjonalt rettssystem må praktiseres likt for alle uavhengig av hvem som er overtrederen

–Forsvar folkeretten sitt grunnlag bygger på en forventning og et krav om et internasjonalt rettssystem som praktiseres likt for alle, sa Kjell Brygfjeld, styreleder i Forsvar folkeretten og advokat, i sin velkomsttale. -Denne forventningen og dette kravet er resultatet av at den internasjonale reaksjonen på slike brudd avhenger av hvilken stat som er overtreder. 

-Vårt praktiske utgangspunkt for problemstillingen har vært spørsmålet om hvorfor Israels gjentatte brudd på internasjonal rett, og spesielt humanitærretten og menneskerettighetene kan fortsette i tiår etter tiår uten internasjonale reaksjoner.  

Han pekte på at problemstillingen er i dag aktualisert i to situasjoner – Russland sin angrepskrig mot Ukraina og Israels angrepskrig på Gaza.

-I begge tilfellene står vi overfor åpenbare brudd på internasjonal rett – Russland har begått aggresjon mot og brudd på humanitærretten i Ukraina. Israel har begått krigsforbrytelser i Gaza, og Den internasjonale domstolen i Haag holder det for plausibelt at Israel også begår folkemord mot den palestinske befolkningen på Gaza. Begge lands ledere og de aktuelle overtredere skal selvfølgelig holdes ansvarlig og straffes for slike forbrytelser. Dette gjelder også dem som begikk krigsforbrytelser under angrepet i Israel 7. oktober. Straffeforfølgelse skal skje i det enkelte land eller av Den internasjonale straffedomstolen.

Brygfjeld redegjorde for at også andre land kan straffeforfølge slike saker gjennom reglene for universell jurisdiksjon.

-I denne sammenheng skal det nevnes at ICJ- Norge og Forsvar folkeretten i november i fjor anmeldte forsvarsminister Yoav Gallant, medlem av Israels krigskabinett Benjamin Gantz og sjef for den israelske generalstaben Herzl Halevi. Anmeldelsen ble levert på vegne av norske statsborgere og utenlandske borgere med norsk oppholdstillatelse som befant seg i Gaza fra 7. oktober. Hvorvidt norsk påtalemyndighet vil åpne etterforsking, vil vi forhåpentligvis få svar på innen kort tid. Det avgjøres av Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet (NATS). 

Brygfjeld tok opp det problematiske at vi likevel opplever at viljen internasjonalt til å straffeforfølge forbrytelsene i Ukraina er en helt annen og større enn viljen til å straffeforfølge forbrytelsen på Gaza. 

-Kanskje er det ikke viljen det står på, sa han, men heller at det er bevisste politiske valg vi står overfor. Vennene til Ukraina vil straffe Russland og Israels venner vil forhindre straffeforfølgning av Israel. 

-Slik kan vi ikke ha det!

-Forsvar folkeretten mener at et strafferettslig system skal behandle alle overtredelser likt. Gjør det ikke det blir systemet et politisk redskap som mister sin legitimitet og funksjon, sa Brygfjeld.

Israels rett til selvforsvar

Geir Ulfstein, professor emeritus og ekspert på folkerett, tok for seg Israels rett til selvforsvar.

-For å besvare spørsmålet må vi først se på spørsmålet om Palestina er en stat, sa Ulfstein.

-Palestina er anerkjent av 140 stater, men ikke av Norge. Palestina er en observatørstat, men ikke medlemsstat i FN. Et vilkår for at man skal anses å være en stat i folkerettslig forstand er om man har tilstrekkelig grad av selvstyre. Foreligger det på Gaza og Vestbredden? Det er tvilsomt, men det skyldes i stor grad den Israelske okkupasjonen. Men det er viktig at Palestina er anerkjent som stat i flere traktater, bl.a. i Roma-statuttene som opprettet Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

-Det neste spørsmålet som ofte stilles, er om Gaza er okkupert. Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har tidligere uttalt at Israel ikke har rett til selvforsvar mot handlinger på okkupert område. Israel har trukket seg ut, men har i stedet satt opp en blokade som ble iverksatt i 2007.

-I realiteten har Israel stor grad av kontroll på Gaza, på tross av at de i hvert fall før 7. oktober ikke var til stede på Gaza. Som kjent hevder Israel at okkupasjonen er lovlig av sikkerhetsgrunner, og nødvendig selv etter 50 år.

I den sammenhengen viste Ulfstein til at ICJ i disse dager behandler en anmodning om å avgi en rådgivende uttalelse på den folkerettslige statusen for Israels okkupasjon både på Gaza og på Vestbredden.

– Det er verdt å merke seg at det norske innlegget for ICJ ble det argumentert punkt for punkt at de okkuperte områdene er gjenstand for ulovlig okkupasjon, og at det i tillegg foreligger andre brudd på folkeretten, som ulovlig frihetsberøving mv.

Selv om Gaza anses som okkupert, har Israel etter Ulfsteins mening ikke rett til å sende inn militære styrker med mindre dette kan begrunnes i retten til selvforsvar.

-Når en skal vurdere om Israel har en rett til selvforsvar, må man også ta hensyn til betydningen av den internasjonale humanitærretten som blant annet gjelder valg av de konkrete krigsmålene. Her foreligger det jo et forbud mot å angripe sivile mål. Israel argumenterer på sin side med at Hamas gjemmer seg blant sivile, gjemmer seg på sykehus osv. Men det er likevel krav om forholdsregler, om forholdsmessighet, som Israel ikke overholder.

Retten til selvforsvar gjelder bare militære operasjoner som er nødvendige, dette er en plikt som følger statene hele veien. Proporsjonalitet gjelder ikke bare for det enkelte angrep, men også totalt sett for hele militæroperasjonen, og danner derfor grunnlaget for hva som er et legitimt selvforsvar.

Han pekte på at i dag er det over 34.000 palestinere døde målt opp mot de ugjerningene som ble begått den 7. oktober og de gislene som ble tatt den dagen. Det er ingen balanse mellom Israels behov for selvforsvar og de tapte livene og ødeleggelsene som har skjedd på Gaza.

-Jeg mener det er viktig å peke på de folkerettslige begrensningene som ligger i dette, sa Ulfstein.

Hvilke plikter har Norge for å hindre og stanse krigsforbrytelser?

I forbindelse med ICCs etterforskning av situasjonen i Gaza, opplyste Martin Sørby, avdelingsdirektør og nestleder i Rettsavdelingen ved Utenriksdepartementet, at Norge fokuserer på å bygge opp under ICC og sjefaktor Karim Khans uavhengighet.

-Vi kan ikke uttale oss om den pågående etterforskningen, det er opp til domstolen. Vi må arbeide med å sikre hovedanklagers mulighet til å gjennomføre en reell etterforskning, oppfordre til at han får tilgang til de områder og de mennesker han trenger å snakke med.

-Utover dette støtter Norge også organisasjoner som er med å innhente informasjon og dokumentere de overgrep som gjøres, sa Sørby som mente at disse organisasjonene og den informasjonen de innhenter er en viktig brikke i dette arbeidet.

-Vi har også fulgt nøye med på Sør-Afrikas sak for ICJ. Norge var en av de første vestlige landene som krevet en våpenhvile. Og vi har også uttalt oss sterkt mot en bakkeinvasjon og mot tvangsflytting,

Han pekte på at Norge mener det er positivt at ICJ avsa en kjennelse så raskt, og at det er positivt at stater benytter ICJ til å løse tvister.

-Endelig mener vi det er positivt at Israel deltok i de første høringene i saken. For oss som et lite land er det svært viktig at også denne domstolen spiller en aktiv rolle.

-Fra norsk side har vi vært klare på at situasjonen i Gaza er katastrofal for sivilbefolkningen. Vi stanset ikke, men økte, vår støtte til UNRWA på tross av påstandene fra Israel. Og vi er svært glade over at flere land nå gjenoppretter sin støtte etter at de israelske påstandene ble tilbakevist. 

Fra salen ble Sørby spurt om Norges posisjon knyttet til at våpen produsert av Nammo og Kongsberggruppen brukes av Israel i sin krigføring mot Gaza. Sørby pekte på at det ikke foreligger eksport av våpen fra Norge til Israel, og at våpen som produseres i USA ikke er underlagt norsk jurisdiksjon.

-Vi mener også at den konklusjonen ICJ treffer i sin vurdering av de folkerettslige konsekvensene av den israelske okkupasjonen er svært viktig. Denne rådgivende uttalelsen vil være en viktig anledning til å få en avklaring av hvordan folkeretten her skal forstås, fremhevet Sørby.

Hvilke tiltak kan Norge iverksette og ta initiativ til?

Både innledere og plenum ble invitert til å komme med innspill til hvilke tiltak Norge kan iverksette og ta initiativ til.

Triestino Mariniello, professor i internasjonal strafferett og medlem av teamet ved ICC som representerer Gaza-ofrene, pekte på at det ikke settes av tilstrekkelige midler til etterforskningen i Palestina, og at Norge må støtte etterforskningen av denne saken politisk. Problemet per i dag er at det ikke foreligger tilstrekkelig politisk støtte til etterforskningen, sa Mariniello. Han pekte også på at land som Norge kan slutte seg til pågående prosesser for ICJ, som Gambia vs Myanmar og Sør-Afrika vs Israel.

Joel Bedda, jurist ved den palestinske menneskerettsorganisasjonen Al-Haq, sa at alle må gjøre alt i sin makt for å hindre at Gaza blir beviset på at internasjonal rett gravlegges. Han pekte på at siden 1970 har Israel tatt mer og mer palestinsk land. Israel har ingen interesse i å forhandle frem en fred. Fredsforhandlinger har vært et mål for mange land, blant annet Norge, men dette har feilet. Beddas poeng er at slik situasjonen er i dag, når vi ser at et folkemord er i ferd med å utspille seg, må iverksette effektive tiltak mot brudd mot folkeretten både i Gaza og på Vestbredden, og at alle tilgjengelige virkemidler må tas i bruk. Han pekte blant annet på betydningen av å få en sluttbrukererklæring for norsk våpeneksport, forbud mot varer og tjenester fra de israelske bosettingene, og at Oljefondets investeringer må trekkes ut av virksomheter som profiterer og medvirker til folkerettsbrudd i Palestina og Israel.

Sørby pekte på at kravet om sluttbrukererklæring er notert, men at spørsmålene om våpensalg fra USA må rettes til amerikanske myndigheter.

Mye lest: Er Gaza gravplassen for internasjonal rett?

Ulfstein mente at utfallet av saken som Nicaragua har reist mot Tyskland for ICJ, er interessant særlig med tanke på norsk våpeneksport. Han mente også det er spennende at domstolen nå i stor grad behandler saker som er fremmet av tredjeland. På spørsmålet om hva som kan gjøres på et nasjonalt nivå, svarte han å anerkjenne Palestina som stat.

På spørsmål om partslandene til ICC kan påvirke hvordan ressurser fordeles i domstolen, forklarte Mariniello at dette er et «grått område», fordi domstolen ikke er transparent om hvordan midler fordeles. Man kan heller ikke ettergå de prioriteringene som gjøres ettersom det ikke foreligger noen begrunnelse. Han pekte på at etterforskningen i Ukraina er et klart eksempel på at politisk press fungerer svært godt.

Baumann ble spurt om straffeloven kap. 16 og hvorvidt det kan iverksettes nasjonale straffeprosesser mot individer som begår denne type forbrytelser.

Baumann forklarte at det er en høy terskel for dette, og at det nok er utfordrende, men at det også foreligger holdepunkter for at slike prosesser kan iverksettes i denne saken.

Bedda understreket at det er viktig at Norge anerkjenner at det pågår et folkemord på Gaza. Og at Norge som traktatstat til Folkemordskonvensjonen tar sin plikt til å hindre folkemord på alvor. Denne plikten gjelder nå, ikke om to eller ti år. Han gjentok at det er en rettslig plikt etter Folkemordtraktaten, og ikke tale om hva en stat ønsker eller vil.

-Hvis statene ikke overholder sine internasjonale forpliktelser, danner man straffetomme rom som tillater handlinger som det pågående folkemordet på Gaza, sa Bedda.

Line Khateeb, leder av Palestinakomiteen i Norge, ledet plenumsdebatten.