Ønsker initiativet til norsk lovforslag velkommen

Foreningen Forsvar folkeretten lanserte 28. oktober med bred støtte, et lovforslag som forbyr import og eksport av varer og tjenester m.v. fra ulovlig okkuperte eller annekterte områder, også når dette er følge av brudd på menneskerettigheter og humanitærretten. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet uttrykte at han ønsker initiativet velkommen, men understreket at et helhetlig regelverk er nødvendig for å sikre overholdelse av folkeretten.

Lovforslaget ble presentert for en fullsatt storsal i Litteraturhuset i Oslo, der Fagforbundet og Norsk Folkehjelp var medarrangører. Mette Nord, leder i Fagforbundet, åpnet arrangementet og uttalte at hun var stolt over å støtte opp om lovforslaget. Hun håpet på at det også ville få omfattende internasjonal oppmerksomhet.

– Lovforslaget vil bidra til å tydeliggjøre ansvaret norske myndigheter og norske aktører har for å beskytte sivile i krig og konflikt i møte med vedvarende folkerettsbrudd knyttet til ulovlig okkupasjon og anneksjon, sa Mette Nord.

Kjell M. Brygfjeld, advokat og styreleder i Forsvar folkeretten, som la frem lovforslaget i sin helhet, påpekte at initiativet bygger på en grunnleggende respekt for folkeretten. Han understreket at tredjeparters forpliktelser, inkludert Norges, er å hindre brudd på humanitærretten og menneskerettighetene.

Bred støtte. Nødvendigheten av lovforslaget
Lovforslaget, som allerede har fått tilslutning fra 28 organisasjoner, har som mål å bidra til en avslutning av ulovlige okkupasjoner og annekteringer, samt å forebygge brudd på humanitærretten og menneskerettighetene. Forslaget omfatter også økonomiske investeringer i selskaper som medvirker til slike brudd på folkeretten.

Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, fremhevet at Norges tidligere frarådinger til næringslivet, som i tilfelle Palestina og Vest-Sahara, ikke har vært tilstrekkelige. Han forklarte at aktsomhetsvurderingene som ligger til grunn for slike frarådinger gjennomføres ulikt av forskjellige aktører.

– Noen selger seg ut av selskaper som medvirker til brudd på folkeretten, mens andre ikke gjør dette. Vi trenger derfor dette lovforslaget, sa Johansen.

Ulik håndhevelse av folkeretten
En av de store utfordringene er den ulike håndhevingen av folkeretten av det internasjonale samfunnet. Selv om tredjeparter i konflikter har et selvstendig juridisk ansvar for å ikke støtte opp under aktiviteter som er folkerettsstridig, ser vi at det er ulik respons på folkerettsbrudd. Mens noen land som bryter internasjonal lov møter strenge sanksjoner, blir andre kun verbalt kritisert og fordømt for lignende brudd.

Et sentralt tema under arrangementet var Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivende uttalelse av 19. juli 2024, som understreker tredjestaters ansvar for å hindre brudd på folkeretten. Domstolen påpeker at stater som Norge er forpliktet til å avstå fra økonomiske forbindelse med Israel angående de okkuperte palestinske territorier, for å unngå å bidra til Israels ulovlige tilstedeværelse.

Norges folkerettslige forpliktelser
Terje Einarsen, jusprofessor og styreleder av ICJ-Norge, sa i sin innledning at tredjestater som Norge, har under internasjonal rett, plikt til å bidra til at ulovlige okkupasjoner må bringes til opphør. Dette er nå bekreftet av ICJ i sin rådgivende uttalelse som, selv om den gjelder Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder (Gaza, Vestbredden, inklusiv Øst-Jerusalem), må gi uttrykk for en allmenngyldig, folkerettslig regel. Plikten kan utøves på mange måter, fra bruk av militærmakt, gjennom sanksjonssystemer til praktiske ordninger av forskjellig karakter.

– Norge har gjort lite med samarbeidet med Israel, i hvert fall ikke noe som legger reelt press på Israel til å avslutte okkupasjonen, sa Terje Einarsen, jusprofessor og styreleder i ICJ-Norge i sin innledning: Tredjestaters plikter i relasjon til ulovlig okkuperte områder. Betydningen av ICJs rådgivende uttalelse i Palestinasaken.

– Problemet er at også Norge vikles inn i brudd på folkeretten som tredjestat så lenge det ikke tas flere grep, sa Einarsen avslutningsvis.

Hele innledningen er publisert på Forsvar folkeretten sin nettside.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik fra Utenriksdepartementet var invitert til å kommentere Einarsens innledning. Han uttrykte at Norge har gjort mye for å oppfylle sine folkerettslige forpliktelser. Han pekte på at Norge var blant de første statene som krevde våpenhvile i Gaza, og at Norge har hele veien støttet FNs organisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) – både politisk og økonomisk.

Kravik nevnte også at Norge har deltatt aktivt i rettsprosessene for ved ICJ og ICC (den internasjonale straffedomstolen). I forbindelse med ICJs rådgivende uttalelse av 19. juli, holdt Norge et innlegg som på de fleste punktene var i tråd med hva domstolen senere konkluderte med. Til dommerpanelet i ICC var Norge et av få vestlige land som leverte innlegg, der det ble påpekt blant annet at Oslo-avtalen ikke er til hinder for at ICC åpner etterforskning mot Netanyahu og Gallant.

Han fortalte at Norge var medforslagsstiller til en resolusjon fremmet av Palestina for FNs generalforsamling den 18. september. Resolusjonen følger opp Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse, og ble vedtatt av Generalforsamlingen med stort flertall. Den stiller både krav til Israel og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å iverksette en rekke tiltak. Et av tiltakene omfatter skritt for å stanse våpeneksport til Israel som det er skjellig grunn til å tro er brukt på det okkuperte palestinske territoriet.

Kravik viste også til Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland som har gitt uttrykk for at de etiske retningslinjene gir grunnlag for å ekskludere flere selskaper som opererer på okkupert område fra fondet, i tillegg til de som allerede er ekskludert.

Han pekte videre på at regjeringens næringslivsfraråding av 7. mars som ble ytterligere skjerpet den 17. oktober, advarer norsk næringsliv mot å drive handel og andre aktiviteter som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av Palestina. I den sammenhengen jobber UD tett med andre departementer, næringslivet og andre for å sørge for at frarådingen følges.

Utfordringer med dagens lovverk
Kravik påpekte at Norge har ikke tradisjoner for å innføre unilaterale sanksjoner, men at internasjonale sanksjonssystemer, som de som ble innført etter Russlands angrep på Ukraina, er mer effektive. Samtidig anerkjente han at eksisterende verktøy som åpenhetsloven, som stiller krav til selskapers aktsomhetsvurderinger, ikke er tilstrekkelige for å håndtere alle typer virksomhet som kan bidra til folkerettsbrudd.

I den sammenhengen mente statssekretæren at vi kan gjøre mer for å styrke åpenhetsloven og nåværende regelverk. Han ønsket initiativet til norsk lovforslag velkommen som han syntes var interessant, men ønsket å se på dette i sammenheng med andre tiltak som kan være aktuelle å vurdere.

Norge er ikke den eneste europeiske staten som vurderer å forby produkter og tjenester i situasjoner som medvirker til alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter i okkuperte områder. Lignende lovforslag diskuteres i flere medlemsstater i EU. Både i Belgia, Spania og Finland foregår det lovgivningsarbeid, mens det i Irland har nylig relansert sitt lovforslag i Parlamentet.

Ulike hensyn
Under paneldebatten, moderert av seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp, Andrew Preston, ble det blant annet pekt på at åpenhetsloven allerede pålegger norske virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger, og at tilstedeværelse i konfliktområder fordrer en forhøyet innsats.

Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel Norge, innledet til paneldebatten der hun påpekte at norske virksomheter må gjennomføre grundige aktsomhetsvurderinger når de vurderer å drive virksomhet i konfliktområder. Dette ble støttet av flere paneldeltakere, som også diskuterte hvordan økonomisk aktivitet kan ha både positive og negative konsekvenser for lokalbefolkningen i konfliktområder.

Bærekraftansvarlig i Bergans, Yngvill Ofstad, påpekte hvor komplekst det kan være ettersom virksomhetene ivaretar ulike hensyn, og at ved å trekke seg helt ut av et land og dens marked kan ramme de svakeste.

– Bergans har tekstilproduksjon i Myanmar, og ønsker ikke på noen måte å bidra til militærregimet i landet, sa Ofstad. -Gjennom grundige aktsomhetsvurderinger kan vi heller ikke se at vi gjør det ved å produsere på den fabrikken vi benytter. Vi tror at det i den nåværende situasjon, så er det viktigere enn noen gang at alle som opererer i Myanmar jobber aktivt for å sikre anstendige arbeidsplasser, jobber for høyere lønn, gode klagemekanismer, organisasjonsfrihet og trygghet, særlig for kvinner som representerer det store flertallet av tekstilarbeiderne. Men dette er særdeles krevende vurderinger, og vi er avhengig av omfattende interessentdialoger og gode råd hele veien.

– Konsekvensene av å ha forårsaket eller bidratt til skade er å stanse eller forebygge, men også rette opp skaden gjennom eksempelvis reversere skaden eller gi kompensasjon – det avgjørende er at det er ofrene som skal få sine rettigheter oppfylt, forklarte Furustøl.

Åpenhetsloven er ikke tilstrekkelig
Paneldeltakerne påpekte at Åpenhetsloven ikke er et godt nok bidrag til å avvikle økonomiske aktiviteter som bidrar til ulovlige okkupasjoner eller anneksjoner.

Mads Harlem, folkerettsjurist i Redd Barna, uttrykte også mangelen på klare retningslinjer fra myndighetenes side.

– Utenriksdepartements «svært tydelige» råd om Israel til næringslivet er for utydelig. Det er ikke mange dagene siden vi kunne lese om det norske sjøforsikringsselskapet Gard som forsikrer det omstridte skipet MV Kathrin som skal frakte åtte konteinere med det høyeksplosive stoffet RDX til Israel.

Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp, brukte Oljefondet som eksempel på at situasjonen er uholdbar, med eierandeler i mange selskaper som er aktive på okkuperte områder.

Steinar Krogstad, nestleder i LO, uttrykte også støtte til lovforslaget og vil jobbe for at det skal bli en realitet. Han vektla betydningen av å være pådrivere for å sikre at bedrifter etterlever forpliktelsene sine, og at media har en viktig rolle i dette arbeidet.

Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonsrådgiver og næringsaktivist, oppfordret til mer modig handling fra næringslivet og myndighetene.

– I etterkrigstiden kunne man i etterpåklokskapens lys si at man ikke visste bedre. I 2024 kan vi ikke si det samme. Det har vært påfallende stille fra dem med samfunnsansvar, noe som vitner om at vi ikke var klare for samfunnsansvar 2.0. Ekte ledelse og samfunnsansvar er mer enn ESG-rapportering, sa hun.

– Vi håper at lovforslaget vil være et viktig steg i arbeidet for å sikre at norske aktører ikke bidrar til folkerettsbrudd i konfliktområder, og vil jobbe aktivt for dette fremover, sa Kjell Brygfjeld i sin avslutningstale.

Paneldeltakere:
Raymond Johansen, generalsekretær – Norsk Folkehjelp, Yngvill Ofstad, bærekraftansvarlig – Bergans, Mads Harlem, folkerettsjurist – Redd Barna, Steinar Krogstad, nestleder – LO i Norge, Kristina Bolstad Picard, kommunikasjonsrådgiver og næringsaktivist, og Heidi Furustøl, daglig leder – Etisk handel Norge.

Uzma Sadaf Bhatti og Marit Lomundal Sæther, styremedlemmer i Forsvar folkeretten og advokater, var konferansierer.