Regjeringen har gjennomgått Norges forpliktelser for å hindre eller stanse folkemord etter Sør-Afrikas klage mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Ifølge Espen Barth Eide har regjeringen arbeidet med dette «slik at vi skal forvisse oss om at det er ingen norske handlinger som vil være i strid med det som følger av domstolen».
Notatet konkluderer med at Norge oppfyller sine forpliktelser og ser ingen grunn til ytterligere tiltak i forbindelse med Sør-Afrikas sak mot Israel.
Kjell Brygfjeld, styreleder i Forsvar folkeretten, mener det er svakheter i regjeringens gjennomgang og viser blant annet til de norske investeringene i Israel gjennom Oljefondet:
– Å bidra til den israelske økonomien på måter som støtter krigføringen på Gaza vil være i strid med kravet til å forhindre folkemord, men her svikter regjeringens gjennomgang av sine plikter etter konvensjonen, sier han.
I notatet konstaterer regjeringen at Norges forpliktelser etter folkemordskonvensjonen eksisterer uavhengig av folkemordsaken mot Israel i ICJ. En stats plikt til å forhindre folkemord oppstår så fort staten har kunnskap om, eller burde hatt kunnskap om, at det foreligger en alvorlig risiko for at folkemord kan bli begått.
I sin juridiske gjennomgang, konkluderer regjeringen med at det ikke er klart at kravet om en alvorlig risiko for folkemord foreligger i Gaza, og viser til at ICJ fastslo i sin kjennelse at det forelå en reell og overhengende risiko for folkemord.
Regjeringen viser til at handlingsplikten for å unngå at folkemord gjennomføres inntrer ved alvorlig risiko, men skriver at det «er ikke gitt» at plikten inntrer ved en reell og overhengende risiko for folkemord. Av aktsomhetsgrunner har regjeringen likevel sett nærmere på sine forpliktelser.
Regjeringen viser til ICJ-praksis som sier at det i forpliktelsen til å forhindre folkemord, ligger et krav om en aktsomhetsvurdering av statens evne og mulige verktøy. Aktsomhetsnormen vil variere ut fra statens nærhet og påvirkningskapasitet.
Basert på dette, konkluderer regjeringen med at Norge ikke er underlagt en streng aktsomhetsnorm overfor Israel. Dette settes i sammenheng med Norges «geografiske avstand og relasjon til Israel, det faktum at vi hverken yter direkte økonomisk eller materiell bistand til Israel eller kan antas å alene ha utpreget sterk politisk påvirkningskraft på disse».
Forsvar folkeretten mener regjeringen har lagt terskelen for hva som kreves av Norge, for lavt:
– Våre politiske og økonomiske forbindelser med Israel er mye større og sterkere enn det gis uttrykk for, sier Kjell Brygfjeld, leder i Forsvar folkeretten.
Han viser til at Norges politiske og økonomiske forbindelser med Israel, inkludert Osloavtalen, Norges meklerrolle og ledelse av giverlandsgruppen og Oljefondets store investeringer i økonomisk aktivitet i Israel og i okkuperte palestinske områder. Dette tilsier en lavere terskel for medvirkeransvaret enn det regjeringen har lagt til grunn, mener han:
– Våre omfattende relasjoner betyr at vi har et større ansvar for å forhindre og unngå medvirkning til folkemord, sier Brygfjeld.
Oljefondet har investert over 110 milliarder kroner i 19 selskaper som leverer våpen til Israel. Når Stortinget den 17. juni skal debattere Oljefondsmeldingen, krever Forsvar folkeretten sammen med 81 andre organisasjoner at Oljefondets investeringer ikke bidrar til å finansiere våpen til Israels krigsforbrytelser i Gaza. Oljefondet må raskt utelukke selskaper som støtter slike handlinger og videre trekke investeringer fra selskaper som bidrar til illegale bosettinger på Vestbredden.
Forsvar folkeretten savner ellers detaljer om hvordan Norges overholdelse av forpliktelsene kontrolleres og håndheves. Notatet nevner regjeringens anbefaling om å unngå handel med israelske bosettinger og forventninger til norske selskapers aktsomhetsvurderinger, men forklarer ikke hvordan dette praktisk gjennomføres og håndheves. Det påpekes også at Norge ikke gir støtte til mulige gjerningspersoner i Israel, uten å forklare kontrollmekanismene. Dessuten er det lite informasjon om konsekvensene dersom Norge eller norske selskaper ikke oppfyller sine forpliktelser, noe som bidrar til å underkommunisere alvoret i disse forpliktelsene.
I sin gjennomgang legger regjeringen til grunn at Norge ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning etter folkemordkonvensjonens art. 3. Forsvar folkeretten mener det ikke er klart at Norge ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning:
– Dette gjelder først og fremst det indirekte ansvar som kan utledes av Nammos eierskap til våpenprodusenten i USA som vi forstår har levert våpen til Israel, sier Brygfjeld.
Han legger til at spørsmålet også kan oppstå i forbindelse med produksjon og levering av deler til våpensystemer som Norge, i henhold til internasjonale avtaler, er forpliktet til å levere:
– Etter det vi forstår kan det dreie seg om deler til våpensystemet F 35, sier Brygfjeld og legger til:
– Dette er spørsmål som ikke drøftes i vurderingen, men som vi mener at det er behov for å avklare.
Se også pressemelding fra Forsvar folkeretten og NTB-artikkel av 6. juni 2024.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.