Gazastripen – hvis ikke blokaden heves nå, når?

22. mars ble to palestinere på Gazastripen rapportert som smittet av COVID-19. De ble umiddelbart satt i karantene i et feltsykehus i Rafah etter å ha returnert fra Pakistan.

Spredningen av COVID-19 blant to millioner innbyggere på Gaza vil bli en massiv katastrofe. På et område som er på størrelse med Hamar kommune, lever palestinerne med et ødelagt helsesystem, ekstrem fattigdom, høy arbeidsledighet, stort behov for bistandsmidler, en dysfunksjonell infrastruktur og brutale oppvekstsvilkår for barn og unge. Selv før eksponeringen av COVID-19 skaper forholdene, i kombinasjon med befolkningstettheten, et marerittaktig scenario.

I alle land med moderne helsevesen, inkludert Israel, frykter myndighetene at systemene ikke skal strekke til, eller endog kollapse, under trykket fra tusenvis, kanskje titusener av pasienter med koronasmitte. Helsevesenet på Gaza var på randen av kollaps allerede før mottaket av de første koronapasientene. I mange år har ikke helsevesenet hatt mulighet til å møte befolkningens behov på grunn av akutt mangel på medisin, utstyr, leger og opplæring. Under normale omstendigheter gis bare svært få syke muligheter til behandling på Vestbredden/Jerusalem, i Israel eller i tredjeland. Nå vil selv denne muligheten forsvinne. Situasjonen skyldes ene og alene de særegne forholdene som er skapt av blokaden som Israel etablerte i 2007, og av Israels militære offensiver i 2009, 2012 og 2014.

Reaksjoner på Israels mange og grove brudd på internasjonal lov har da heller ikke uteblitt. Fordømmelsen har vært sterke, og resolusjonen mange – både fra FN, EU og andre internasjonale organer. Norge har også fremsatt en slik kritikk flere ganger. Kravet om at blokaden må heves har samtidig økt i omfang. Her hjemme støttes kravet av en rekke humanitære- og solidaritetsorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, fagbevegelsen, kirken og politiske partier.

Etter hvert som koronasmitten brer seg, oppfordres hele verden til å vise solidaritet. Også vår egen statsminister ber oss om å være solidariske og ta vare på hverandre. Men solidariteten stanser ved Gazas grenser. Som det eneste landet i verden har regjeringen i sin politiske plattform gitt Israel, som daglig bryter internasjonal rett, en positiv særstatus ved at regjeringen vil «legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og en fredelig utvikling i Midtøsten».

Mange jurister har i lang tid reagert på at vår internasjonale rettsorden er i ferd med å miste sin legitimitet på grunn av ulikebehandling av bruddene på internasjonal rett. Internasjonalt er denne ulikebehandlingen først og fremst aktualisert ved at den israelske staten og dens ledere i flere tiår har brutt sine internasjonale forpliktelser uten annet enn verbal fordømmelse fra det internasjonale samfunn – Norge deriblant. Initiativet «Forsvar folkeretten» som er lansert av 44 advokater, professorer og jurister, basert på norske myndigheters holdning til Israels brudd på internasjonal rett, har i brev av 30.10.2019 bedt utenriksministeren forklare seg om disse forholdene. Brevet er så langt ubesvart. Det er beklagelig at regjeringen ikke ønsker en debatt i offentlighetens lys om Israels straffefrihet. Vi mener at vi og alle andre som er opptatt av folkerettens stilling, har krav på å få vite hvorfor regjeringen mener det er nødvendig å reagere mot 26 andre land og ikke mot Israel til tross for sine vedvarende og alvorlige brudd på folkeretten.

Det er på høy tid at regjeringen begrunner hvorfor Israel er gitt en positiv særstatus i sin politiske plattform. Det er samtidig påkrevende at regjeringen redegjør for hvorfor det skal tillates at to millioner palestinere skal leve under ulevelige og umenneskelige forhold – også i disse tider. Å leve med forbrytelsen mot befolkningen i Gaza bør vær uutholdelig – også for regjeringens medlemmer.

Hvis ikke Israel tvinges til å oppheve blokaden av Gazastripen nå når alle samfunn gjør sitt ytterste for å hindre katastrofale helsemessige og ødeleggende forhold i sin befolkning, når skal det da skje?

Av Kjell M. Brygfjeld, advokat og en av initiativtakerne til oppropet «Forsvar folkeretten»
kmb@ebtas.no