Er forsvar av folkeretten viktig for Norge?

Regjeringen ønsker å få Norge inn i Sikkerhetsrådet i FN. Ifølge utenriksministeren vil det være en styrke for rådet fordi Norge er en konsekvent forsvarer for folkeretten og dermed styrke rådets arbeid. Men er det sant at forsvar av folkeretten er viktig for Norge?

Av Arne Birger Heli

Norge satt i Sikkerhetsrådet i 1979. Da kom det opp en resolusjon som krevde stans i de folkerettsstridige israelske bosettingene i Palestina. Den gang var utenriksministeren fra Arbeiderpartiet, Knut Frydenlund. Tre land unnlot å stemme for denne resolusjonen: Norge, USA og England. Resolusjonen ble selvfølgelig vedtatt.

Vinteren 2003 forberedte USA sin invasjon av Irak i noe som skulle bli det mest omfattende brudd på folkeretten siden andre verdenskrig og føre til lidelser for millioner av mennesker. I Bondevikregjeringen satt Jan Petersen som utenriksminister og Krohn Devold som forsvarsminister, begge fra Høyre. For dem var ikke folkeretten viktig. Det som var viktig var at USA ønsket allierte i krigen, og Petersen og Krohn Devold var mer enn villige til å stille opp. Heldigvis måtte de gi seg, Norge deltok ikke, særlig var statsminister Bondevik en sterk motstander av denne invasjonen. (Se Aftenposten 19.03.08).

I regjeringens plattform, Granvoldenplattformen, uttrykkes støtte til Israel. Det er få land i verden som begår så omfattende brudd på folkeretten som Israel. Det siste nå er at regjeringsmedlemmer i Israel er tydelige på at hele eller deler av Palestina skal annekteres. Det kalles annektering etter en okkupasjon og er det mest alvorlige bruddet på folkeretten som kan begås. Med Norge på laget. 

Norge er inkonsekvent, mens de lar Israel og andre land som begår alvorlige overgrep mot mennesker og andre nasjoner slippe fri, innføres boikott og restriksjoner mot land som Iran og Russland. For Norge er ikke folkeretten et prinsipp, men et politisk virkemiddel mot de vi ikke liker. Så Norge er ingen forsvarer av folkeretten og har ingen ting å bidra med i Sikkerhetsrådet. Antagelig motsatt, med Norges servile holdning til USA er det mer sannsynlig at USA får dobbeltstemme.

Artikkelen er publisert i Klassekampen 25. januar 2020.