Fraværet av straffereaksjoner på Israels systematiske neglisjering av internasjonal rett fremstår som en støtte til Israels politikk overfor palestinerne

Appell av Steinar Winther Christensen på FNs internasjonale solidaritetsdag for det palestinske folket 29. november 2019, markering på Jernbanetorget, Oslo.

Mitt første møte med Palestina var på en landsens folkeskole i Setesdalen  på 1950-tallet. Det gamle falmede kartet som hang ned fra taket bak kateteret viste Palestinas grenser,- grenser fra tiden før Nakba. Områder som het Judea og Samaria og som ga oss barn et viktig og nødvendig geografisk holdepunkt i kristendomsundervisningen. Her lærte vi også om moral, om rett og galt og om menneskeverd.

Siden har tiden gått. Vi vet alle hva Palestina er i dag og hvorfor.

For en måned siden lanserte 44 norske jurister et opprop mot Israels gjentatte overgrep mot den palestinske befolkning fra Nakba til i dag, et opprop mot Israels brudd på internasjonal lov og rett fra fordrivelsen, okkupasjonen av Palestina, mer okkupasjon, ulovlig bygging av segregasjonsmuren og utallige bosettinger på palestinsk jord.  Mange organisasjoner har sluttet seg til oppropet og flere ventes å gjøre det samme.

Norske myndigheter holder folkeretten høyt og har som prinsipp at land som alvorlig og vedvarende bryter folkeretten må møtes med  økonomiske eller politiske sanksjoner. Vi har sett flere eksempler på det!

Israel har i flere tiår blitt kritisert av internasjonale organer som FN, internasjonale domstoler og menneskerettsorganisasjoner for brudd på folkeretten og humanitærretten.  Tross konvensjoner, FN- resolusjoner og fordømmelse fra det internasjonale samfunnet har Israel systematisk unnlatt å respektere disse resolusjoner og fortsatt sin undertrykkelse av palestinerne, sin blokade og krigføring mot sivilbefolkningen i Gaza og sin bosettingspolitikk og annektering av palestinsk land. Alt forøvrig med støtte av USA som gjennom sin president nå til overmål har erklært at bosettingene er lovlige. Selvsagt er og forblir bosettingene ulovlige. Men like klart er dette et ledd i planen om utradering av en palestinsk stat. Derfor spør den kjente journalisten i Haaretz -Gideon Levy – i Klassekampen: Hvem vil stoppe Israel nå?

Alt av forsøk og forhandlinger for å verne palestinske interesser har blitt effektivt sabotert av Israel. Fraværet av straffereaksjoner på Israels systematiske neglisjering av internasjonal rett fremstår som en støtte til Israels politikk overfor palestinerne. Norge – som ellers holder fanen høyt til beskyttelse av folkeretten – går motsatt vei i regjeringserklæringen og vil heller styrke båndene til Israel  på forsknings-, handels- og turisme-området. I vårt juristopprop beklager vi sterkt denne holdning som vi anser som en undergraving av folkeretten og som da vil kunne miste sin betydning, også om Norge selv en gang måtte trenge slik beskyttelse.

I mangel av et folkerettslig system stod det internasjonale samfunn i mellomkrigstiden maktesløs overfor staters overgrep mot etniske, nasjonle og religiøse grupper i en rekke land. Ingen kjenner dette bedre enn Israel. I dag har vi en internasjonal rettsorden som skal beskytte individer og folkegrupper mot overgrep. Hvis vi ikke er konsekvente i vårt forsvar av denne rettsorden, vil den undergraves og miste sin kraft  som vern av grunnleggende menneskerettigheter.

FN sin spesialrapportør for menneskerettigheter – jusprofessor Michael Lynk – avga nylig en rapport om Israels Palestina-politikk til FN sin genetalforsamling. Han konkluderte der med at all kritikk av Israel gjennom mange år hadde vist seg virkningsløs og mente nå at det eneste som gjenstod var sanksjoner.

Så hva må Norge nå å gjøre?  Norge må gjenreise respekten for folkeretten ved å møte Israels folkerettsbrudd med sanksjoner og slik vise at dette ikke kan  aksepteres av det internasjonale samfunnet.